Johan Helges blogg

”Mitt Romney will do and say anything to become President. Anything." Om politiske TV-reklamer

2012-01-28T00:40:00.000-08:00

Påstanden i tittelen, fra ovenstående TV-reklame for Newt Gingrich, fikk meg til å smile. Men de fleste politiske TV-reklamer mangler nok slik humor. De preger valgkampene med halvsannheter, negativitet og fokus på personer framfor saker. Og – viktigst – TV-reklamene gir folk som sitter på pengesekker, urimelig stor innflytelse. Det er nok en av årsakene til tilstander som de følgende (som Obama-administrasjonen vel å merke kan ha klart å endre på):

a) ”A 2004 study by the Institute of Medicine, a branch of the National Academy of Sciences, found that lack of health insurance causes 18,000 unnecessary deaths [i USA] a year” (New York Times). (Obamas helsereform vil, om den blir gjennomført, endre på dette.)

b) Obama-administrasjonen har fått gjennom regler for utslipp av kvikksølv fra kullkraftverk o.l. som ”will save tens of thousands of lives [i USA, tror jeg] every year and prevent birth defects, learning disabilities, and respiratory diseases. [...] [W]e’ve known about these costs of mercury [kvikksølv] pollution for decades, yet it took until now to get something done. The reason is, of course, obvious: special interests, hiding behind claims of immense economic damage if anything was done, were able to block action [bl.a. fordi TV-reklamene bidrar til å gjøre politikerne så avhengige av særinteressenes pengesekker]. It’s worth noting that these claims of economic harm from pollution regulation have always been proved wrong when the regulation finally came. Ozone regulation was supposed to cripple the economy; so was acid rain regulation; neither did” (Paul Krugmans blogg).

Hva ville ha skjedd hvis de liberale, dvs. de amerikanske venstreorienterte, for ikke å snakke om al-Qaida, hadde vært ansvarlige for tilstander som de ovennevnte? Svaret på det illustrerer

* hvordan maktfordelingen mellom høyre og venstre i USA er (bl.a. pga. TV-reklamene), og

* hvordan maktfordelingen påvirker både

o hva som skjer og

o hva som oppfattes som rimelig (makt og rett blir lett ett - det ordtaket har jeg funnet på selv, tror jeg!).

Tilsier ytringsfriheten at politiske TV-reklamer bør være tillatt? Alle bør ha rett til å ytre seg - analogt til at alle bør ha rett til å stemme i valg. Men ingen bør ha rett til å prege media og dagsorden (vha. en pengesekk) - analogt til at ingen bør få stemme flere ganger i valg.

Norge har en mye sterkere fagbevegelse enn USA. Men høyresiden vil alltids få nok penger fra høyreorienterte i næringslivet til TV-reklamer. Fagbevegelsen, derimot, vil bli svekket av TV-reklamer, fordi det vil presse fram høyere medlemskontingenter og/eller redusert pengebruk på andre ting.

Karl Ove Knausgårds ”Min kamp”: Unik og viktig

2011-12-31T10:02:00.000-08:00

Karl Ove Knausgård i 2004

Karl Ove Knausgårds ”Min kamp”-serie har betydd mye for mange, inkl. meg. Hvorfor? En kan si at serien har redusert fire typer avstand:

1 Avstanden mellom menneskene: Det som foregår i hodene våre, er identisk med det vi kan kalle vår livsopplevelse. Denne livsopplevelsen er vår hovedinteresse eller eneste interesse, alt etter som en definerer ordene. Samtidig er vi alle i utgangspunktet alene om det som foregår i hodet. Vi kan svekke denne alene-heten ved å kommunisere. Men nær sagt uansett hvor mye vi kommuniserer, blir det aller meste av livsopplevelsen ukommunisert, noe vi er alene om. Og her gjør ”Min kamp” noe viktig: Serien gir et innblikk i et annet menneskes livsopplevelse som vel er unik. Vi får fortalt, detaljert i og jeg-form, hvordan et annet menneske har opplevd så å si alle livets aspekter, i alle aldre fra barndom til voksen. Er det rart at det interesserer oss? Enkelt sagt har vi gått hele livet og vært alene om hver vår livsopplevelse, som er vår hovedinteresse, og så får vi for første gang vite hvordan et annet menneske har opplevd sitt liv. Vi kan sammenlikne Knausgårds livsopplevelse med vår egen – og både likhetene og forskjellene er givende.

2 Avstanden til heltene: Helten Morgan Kane hører til eliten i sitt yrke, har et uvanlig dametekke, og har generelt et problematisk liv, bl.a. pga. alkoholen. Det samme kan sies om Knausgård (bl.a. fordi hans far var alkoholiker). Vi tiltrekkes av helter med feil og problemer, da blir heltene mer som oss og - viktig - vi mer som dem. Når en person som Knausgård har så mye feil og problemer, gjør det ikke så mye at en selv har feil og problemer.

3 Avstanden til det viktige: Vi er vante til at bøker, filmer osv. skildrer uvanlige liv/hendelser, hvor det "skjer noe". Og våre egne liv kan framstå som litt ubetydelige, kjedelige og uinteressante i sammenlikning. Men Knausgård viser at det vanlige, det ubetydelige, kan være like fylt av livsopplevelse, drama og at det ”skjer noe” - en må bare se det. Knausgård har på denne måten gjort våre egne liv, til og med de mest dagligdagse og traurigste delene av det, til noe viktig og interessant.

4 Avstanden mellom image og realitet: Etter ”Min kamp” er det vel ingen offentlig person som har så liten avstand mellom sitt image og realiteten om seg selv (slik han selv opplever den) som Knausgård. Jeg har lurt på om ”Min kamp” i så måte kan sees som et topp-punkt i en historisk trend, hvor forskjellene mellom image og realitet for personer, institusjoner m.m. er blitt mindre og mindre. Et annet mulig eksempel på trenden er at det vel f.eks. er stadig mindre som er tabu å omtale i media, om livet generelt og kanskje også om personer. I ”Min kamp 3” nevner Knausgård et annet mulig eksempel: De unge, ”moderne” lærerne på barneskolen han gikk på, oppførte seg omtrent som de gjorde utenfor skolen – de var m.a.o. mer seg selv hele tiden, mens de eldre, antar jeg, var mer formelle og autoritære i lærer-rollen. I den grad denne trenden er reell, er den antakelig stort sett sunn – vi blir ærligere og nærmere hverandre.

Knausgårds omtaler av andre personer er etisk kontroversiell. Jeg vet selvfølgelig ikke om han har gjort alt riktig i så måte, men inntrykket mitt er at i den grad dette er et problem, er det mye mindre enn en kan få inntrykk av fra media. For det første har han så vidt jeg forstår i stor grad gitt de omtalte anledning til å påvirke (og kanskje også stoppe) omtalen før den ble trykt. For det andre er vel omtalene stort sett ganske snille. For det tredje er det meste alminnelig personomtale, omtale av private og ømtålige ting gjelder vel nesten bare fire av hans nærmeste – faren, farmoren, kona (i liten grad eks-kona) og svigermoren. Og åpenheten om private og ømtålige ting tror jeg ikke egentlig skader disse fire eller andre. Tvert om blir vi leserne takknemlige for hva de og Knausgård har gitt oss.

Alle gitarsoloers mor - av Eric Clapton

2011-12-03T15:08:00.000-08:00

Alle gitarsoloers mor, dvs. min favorittgitarsolo, ble spilt av Eric Clapton under en konsert i Hyde Park i London i 1996. Her er den, den starter etter vel tre minutter av den vakre “Old Love” (av Eric Clapton og Robert Cray), og varer i ca. tre og et halvt minutt:

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=d1lFxgNj4WU[/youtube]

Flere av mine Youtube-favoritter er med Eric Clapton. Her er ”Little Wing” av Jimi Hendrix, ifølge Wikipedia ”en av de mest covrede sangene i det tyvende århundre” (legg også merke til saksofonisten David Sanborn):

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=l6F2qExLsic[/youtube]

”Same Old Blues” skrevet av Clapton selv, sånn høres det ut når toppmusikere spiller:

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=rhrqZP_qVyU[/youtube]

Her er en stor video med det ukjente bandet Southside Blues Revue og ukjente Magic Frankie, alle er visst fra Nederland, som jeg fant fordi de spiller en annen sang som også har tittelen ”Same Old Blues”, men som er skrevet av Freddie King:

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=1nO0GZz1EaQ[/youtube]

Blir musikk triveligere enn i denne videoen? Tror ikke det!

Det mest hotte og svette konsertopptaket

2011-10-29T17:35:00.000-07:00

Alle har vi vel en forestilling om hot og svett musikk. Men hvilket konsertopptak kommer nærmest disse forestillingene?

I mitt tilfelle er det et upublisert opptak fra en konsert med amerikanske Jill Scott (39). Scott er vel ikke særlig kjent i Norge (selv fant jeg henne på Youtube ved et tilfelle), men hun spilte hovedrollen i TV-serien ”Damenes detektivbyrå” på NRK1 i sommer. Konserten var antakelig lanseringen av hennes album ”The Real Thing: Words and Sounds Vol. 3” i 2007. Låtene i opptaket er de to første på albumet – ”Let It Be” (ikke Beatles-sangen) og ”The Real Thing”:

[youtube] http://www.youtube.com/watch?v=NW-6jth2xt0 [/youtube]

Det er ikke så lett å uttrykke hvorfor jeg liker opptaket og Jill Scott så godt. Men hun er en fantastisk artist, jeg har spilt videoene med henne mildt sagt mye. Her er live-opptak av to ballader (ikke hot og svett, altså) - ”The Fact Is (I Need You)” (både lyd og film) og ”The Way” (bare lyden):

[youtube] http://www.youtube.com/watch?v=McMsaLb8Fgw [/youtube]

[youtube] http://www.youtube.com/watch?v=x-qyf9vRBuA [/youtube]

Hvordan kan venstresiden vinne valg? Få fram lite omtalte sannheter

2011-10-09T14:53:00.000-07:00

I etterkant av 22. juli meldte jeg meg inn i Arbeiderpartiet (selv om jeg vel kommer til å fortsette å stemme SV i noen valg, Ap i andre, avhengig av humøret). Nye medlemmer fyller ut et skjema hvor vi bl.a. svarer på hva vi synes Ap bør gjøre for å vinne neste valg. Mitt svar (her lett redigert), kan vel oppsummeres med ”få fram lite omtalte sannheter”:

OM FREMSKRITTSPARTIET

Få fram at valget mht. innvandring ikke er for eller mot et flerkulturelt samfunn (det taper Ap på, siden innvandringen innebærer større ulemper enn fordeler for nordmenn), men hvilke innvandringsbegrensende regler Norge bør ha. Ap bør få fram

** hva de viktigste forskjellene mellom Ap og Frp er mht. slike regler (og Aps argumenter i disse sakene), og

** hvor begrenset effektene av disse forskjellene er mht. antall innvandrere (dvs. få fram at heller ikke Frp klarer å stoppe innvandringen).

Kort sagt: Alle er opptatt av innvandringen, men nesten ingen vet noe særlig om hva saken egentlig dreier seg om, dvs. de ovennevnte regelforskjellene. Det bør Ap endre på.

Med forbehold om at jeg ikke kjenner de ovennevnte regelforskjellene, og dermed ikke har noen særlige synspunkter på innvandringspolitikken: Kanskje bør Ap ha en strengere innvandringspolitikk ut fra følgende tankegang: En kan si at bistanden pluss nettoutgiftene pga. innvandringen er det nordmenn totalt gir til ikke-nordmenn. Kanskje gjør dette totalbeløpet mer nytte for seg (for dem som trenger pengene mest), dess større prosentandel av det som går til bistand (og altså dess mindre prosentandel av det som går til innvandringen). Kort sagt: Strengere innvandringspolitikk pluss økt bistand er m.a.o. kanskje både saklig sett en bedre politikk og en politikk som vil gi Ap flere velgere.

OM HØYRE

Høyre har et snusfornuftig image. Ap bør få fram at dette imaget skjuler ufornuft - å ta fra de menneskene og de formål som har nytte av pengene, og gi til privat luksuspreget forbruk.

Ap bør få fram: Høyres hovedargument er at lavere skatter gir et lønnsomt næringsliv og arbeidsplasser. Men i OECD er tendensen at land med høyest skattenivå har høyest sysselsetting. En grunn til det er nok enkelt sagt at et lavere skattenivå gir høyere lønnsnivå etter skatt, slik at et lavere skattenivå ikke svekker totalkostnadene (skatt pluss lønn etter skatt) for næringslivet. Hvis det ikke hadde vært slik, kunne ikke næringslivet i høyskatteland ha konkurrert med næringslivet i lavskatteland.

POLITISK TV-REKLAME

Ellers: Ap bør gjøre forbud mot politisk TV-reklame til en viktig sak. Politisk TV-reklame tjener høyresiden, da det gir fagbevegelsen økte kostnader (og dermed dyrere medlemskontingent), mens høyresiden alltids vil få nok penger fra næringslivet til å matche det fagbevegelsen måtte bruke på TV-reklame. Jeg leser mye om amerikansk politikk, hvor pengenes makt er så stor, og det er til å bli vettskremt av. Før landene fikk demokrati, bestemte de pengesterke alt. Politisk TV-reklame vil gi mye makt tilbake til de pengesterke som de tapte da demokratiet ble innført. Demokratiets essens er at alle skal ha like stor makt, og politisk TV-reklame svekker dette.

Et annet innlegg om hvordan venstresiden kan vinne flere valg, er her.

Kanskje arbeid bør være en rettighet?

2011-09-10T06:10:00.000-07:00

HVORFOR

Det fins to måter å få jobb på – enten ved å starte et firma selv, eller ved å vinne konkurransen om en jobb. Kravene for å få jobb er m.a.o. ganske høye, både mht. evne til å fungere i en jobb og vilje til å søke til man får en jobb. Da er det ikke overraskende at mange mennesker i lang tid, kanskje permanent, jobber mindre enn de ønsker, kanskje ikke i det hele tatt.

Hvis det å ha en (heltids)jobb ble en rettighet, tipper jeg mange flere ville jobbe mer, blant deltidssysselsatte, arbeidsledige, sosialklienter, pensjonister, uføre med restarbeidsevne, folk på attføring, husmødre og elever/studenter. (De som ikke kan fungere i en jobb, kan få rett til andre aktivitetstilbud.) I oktober i fjor hadde over 76 prosent av 15-64-åringene i Norge jobb. Det er en av de høyeste sysselsettingsratene i verden. Men om alle som vil ha jobb, får jobb, vil raten kanskje øke til f.eks. 90 prosent? Det ville gi mange et bedre liv, jevne ut inntektsforskjellene og øke den gjennomsnittlige levestandarden.

HVORDAN

Rett til arbeid kan kanskje gjennomføres f.eks. slik:

Staten (eller kommunene) kan opprette firma i ulike bransjer. I offentlig sektor og i slike offentlig eide bedrifter kan en ha jobber som bare folk uten jobb kan søke på (her kalt U-jobber). Private firma kan få tilskudd for hver U-jobb (og T-jobb, se nedenfor) de har. Går de offentlige firmaene med underskudd, kan de bli nedlagt eller videreført vha. subsidier.

De som ikke får eller ikke ønsker å søke på U-jobber, kan få rett til å bli tilbudt en jobb (her kalt T-jobb). Folk som uten jobb vil belaste offentlige budsjetter, bør kanskje bli pålagt å ta en T-jobb (eller havne på sosialhjelp).

PROBLEMER

Harald Eia og Bård Tufte Johansen skrøt en gang av at programmet deres ville innholde ting som ikke hadde vært vist på TV før. Og så føyde en av dem ettertenksomt til, at det er en grunn til at dette ikke har vært vist på TV før. Så hva er mulige gode grunner til at arbeid ikke er gjort til en rettighet allerede?

Rett til arbeid vil sikkert skape en del problemer. Men jeg tror, kanskje fordi jeg forstår for lite, at disse problemene lar seg løse sånn noenlunde, og at det som gjenstår av dem, er langt å foretrekke framfor de problemene dagens situasjon innebærer.

Noen mulige problemer på grunn av rett til arbeid, og mulige mottiltak:

A)        Økt lønnsvekst, og dermed økt inflasjon (prisvekst). Et mulig mottiltak kan være at fagbevegelsen til gjengjeld for rett til arbeid, lover å ikke utnytte dette til å presse lønnsveksten for høyt. En annen mulighet er å fjerne streikeretten, dvs. at forhandlingsbrudd sendes rett til tvungen lønnsnemnd, og at lønnsnemnda holder lønnsveksten på et passende nivå.

B)        Utgiftene øker for offentlig sektor. En kan øke skattenivået. Økt skattenivå behøver ikke å bety et mindre lønnsomt næringsliv, hvis det økte skattenivået dekkes av tilsvarende svekket lønnsvekst etter skatt. Og det kan om ønskelig skje, da lønnsveksten vil måtte bli mer politisk bestemt (jfr. forrige punkt).

C)        Kanskje blir en stadig større andel av alle jobber av typene U eller T, bl.a. fordi viljen til å flytte for å få jobb kan bli lav. Et mottiltak mot dette og mot økte offentlige utgifter, kan være å betale noe lavere lønn i U-. og T-jobber enn i vanlige jobber. En kan også si til noen at de bare kan få en T-jobb hvis de flytter.

D)        Arbeidsdisiplinen kan svekkes. Det kan motvirkes f.eks. ved prestasjonslønn eller ved at late folk blir omplassert til mindre attraktive jobber eller ubetalte aktivitetstilbud.

E)         Tiltakene kan føre til økt innvandring av ressurssvake mennesker og (pga. økt skattenivå) økt utvandring av ressurssterke. Det kan motvirkes vha. innvandringspolitikken (inkl. regler for arbeidstillatelser for folk med spesiell kompetanse) . Men i den grad dette er et problem, bør en kanskje gi ikke alle, men bare visse grupper, rett til arbeid.

F)         Viljen til å starte eget firma kan bli svekket. Men denne viljen kan styrkes vha. støtte til nystartede firma, skattelettelser for gründere, o.l.

G)        Det kan være vanskelig å finne egnede arbeidsoppgaver for en del folk. Slikt kan motarbeides med kursing, ved å reservere lite anstrengende jobber for eldre, ved å (vha. subsidier eller i offentlig sektor) produsere goder som ufaglærte kan produsere, o.l.

HVORFOR IKKE ALLEREDE?

Tror jeg på dette selv, at noe slikt kan være mulig og ønskelig? Ja, jeg gjør det, bl.a. fordi arbeidsledighet virker som en unødig skadelig måte å begrense lønnsveksten og inflasjonen på (jfr. tapt produksjon og problemer for de ikke-sysselsatte). Men hvorfor er det i så fall ikke gjennomført allerede? Noen mulige grunner:

Mektige grupper har neppe interesse av at lønnsveksten begrenses av myndighetene (punkt A) eller et høyere skattenivå (punkt B).

Om rett til arbeid e.l. blir gjennomført, vil det være et resultat av en lang prosess, hvor stadig flere grupper får et arbeids- eller aktivitetstilbud (jfr. f.eks. regjeringens forslag om ”smart-jobber” for uføre). I dag er det f.eks. uenighet om omfanget av arbeidsmarkedstiltak for arbeidsledige, og høyresidens makt reduserer omfanget.

Rett til arbeid er neppe et ukontroversielt mål, bl.a. fordi det kan føre til svekket arbeidsdisiplin. Selv tror jeg det ikke vil være et så stort problem – de fleste vil uansett stå på for å få høyest mulig sosial status og lønn. Tilsvarende har dagens høye levestandard ikke svekket arbeidsdisiplinen (eller trangen til enda høyere levestandard!) noe særlig, bl.a. pga. konkurransen om sosial status.

Oversikt over drap og livsfarlige angrep fra høyreekstremister/rasister mot venstreorienterte/mørkhudede i Norge siden 1977

2011-08-13T05:29:00.000-07:00

”Det var på tide å skape skrekk i lille Norge […]. [H]ensikten […] var å drepe flest mulig […].”

Sitatet dreier seg ikke om 22. juli, men om en bombe som ble kastet mot Blitz-huset i Oslo i 1994.    Kilden er nynazisten Johnny Olsen (som seinere trakk sin tilståelse, men den var nok sann). ”Ladningen var titalls større enn det spesialister beregnet som dødelig […]. [Det] skulle […] avfyres to eller tre skudd for å få Blitzerne til vinduene idet ladningen gikk av.” Bomben ”gjorde store materielle skader men skadet ingen.”

22. juli er altså ikke første gang høyreekstremister har forsøkt å drepe mange venstreorienterte i Norge. Nedenfor står en liste med 33 angrep i Norge siden 1977:

*** I minst 18 av angrepene var gjerningsmennene høyreekstremister e.l. I de resterende 15 tilfellene var gjerningsmennene antakelig rasistisk motiverte (og kan ha vært høyreekstremister).

*** Alle de 33 tilfellene er angrep på venstreorienterte (10 tilfeller ) eller mørkhudede (23 tilfeller). (Hadelandsdrapene i 1981 er ikke tatt med, da de to drepte neppe var venstreorienterte eller innvandrere.)

*** For alle de 33 tilfellene gjelder at

- enten er noen blitt drept (5 tilfeller - i de 4 tilfellene før 22. juli var det til sammen 5 drepte, alle mørkhudede),

- eller så antar jeg (vel å merke ut fra til tider lite informasjon) at angrepet har vært livsfarlig, dvs. at noen lett kunne ha blitt drept (28 tilfeller).

*** De 33 tilfellene er:

             - 9 ildspåsettelser (Branner i asylmottak er ikke nevnt: ”[D]e siste tre årene [ca. 2007-2009, er det] meldt om brann eller branntilløp på halvparten av asylmottakene i Norge. [...] Matlaging oppgis som årsak til fire av ti meldte branner på asylmottakene [i disse årene]. Like mange av brannene er påtent av beboerne selv” (TV2).)

            - 10 bomber/sprengladninger (ekskl. 22. juli)

            - 6 knivepisoder

            - 7 skyteepisoder (inkl. 22. juli)

            - 1 annen episode (Arve Beheim Karlsen-saken i 1999) (At innvandreren Eugene Obiora i 2006 ble drept av (bl.a.) en politimann som tidligere hadde opptrådt antakelig rasistisk i Sophia Baidoo-saken, er ikke tatt med her, bl.a. fordi politimennene ble ansett å være uten straffeansvar.)

*** Ingen tilfeller i for eksempel perioden 2002-2007 kan skyldes at jeg ikke har funnet tilfellene.   Hvis det ikke var noen tilfeller i denne perioden, kan en årsak være reaksjonene etter drapet på Benjamin Hermansen i 2001.

*** Litt om annen vold:

- ”Fra 1987 til 2000 er det registrert mer enn tusen trusler og angrep med rasistiske motiver […] mot innvandrere og antirasister” (Klassekampen 31/1-01).

- ”I Sverige er 20 mennesker drept av høyreekstremister de siste tyve årene [dvs. ca. 1976-1995]” (Antirasistisk senter 1995).

OM VOLD FRA VENSTREORIENTERTE OG INNVANDRERE

Jeg kjenner ikke til noen eksempler på vold fra venstreorienterte i Norge, bortsett fra at blitzere har skadet (og blitt skadet av) politifolk og antakelig også høyreekstreme i gateslag.

Folk med innvandrerbakgrunn begikk 60 av de 226 drapene i Norge i 2000-2005. I 19 av de 60 tilfellene var ofrene etniske nordmenn.

KORT SAGT

22. juli er et ekstremt eksempel på et klart mønster:

* Ytterste høyre har mange ganger drept eller gjennomført livsfarlige angrep (og selvfølgelig trusler, trakassering og annen vold) mot venstreorienterte eller mørkhudede. I 1994 prøvde de som nevnt å ”drepe flest mulig blitzere”.

* Mht. ytterste venstre har jeg bare funnet vold (antakelig stort sett steinkasting o.l.) mot politiet og høyreekstremister i gateslag.

* I hvilken grad rasemotsetninger har bidratt til mørkhudedes drap på og vold mot etniske nordmenn (og andre etniske nordmenns drap på og vold mot mørkhudede), har jeg ikke funnet noe om.

DE 33 ANGREPENE

Her er de 33 angrepene siden 1977 (*** markerer angrep mot venstreorienterte, ooo mot mørkhudede) (kildene finnes enten ved å klikke på årstallet eller i parentes):

1 *** 1977:              Oktober bokhandel i Tromsø ble sprengt av høyreekstremister. Bare tilfeldigheter gjorde at liv ikke gitt tapt.

2 *** 1979:              Nynazisten Petter Kristian Kyvik kastet en bombe mot Faglig 1. mai Fronts 1. mai-tog i Oslo. En mann ble alvorlig skadet (Bergens Tidende 25/7-11).

3 ooo 1985:              Ahmaddyya-muslimenes Nor-moské på Frogner i Oslo ble sprengt med dynamitt av det høyreekstreme Nasjonalt Folkeparti. En kvinne på 38 år fikk sjokk- og røykskader.

4 ooo 1985:              Ildspåsettelse av lokalene til Stiftelsen Islamsk Senter i Oslo

5 ooo 1987:              Tre ildspåsettelser i en flyktningebolig på Jeløya ved Moss i løpet av desember

6 ooo 1988:              En sprengladning detonerte i en innvandrerbutikk i Brumunddal.

7 ooo 1988:              Den samme innvandrerbutikken i Brumunddal ble fullstendig ødelagt etter at en brannbombe ble kastet inn gjennom vinduet mens eieren lå og sov i kjelleren.

8 ooo 1988:               En flyktningebolig i Steinkjer ble totalskadet av en påsatt brann.   Flyktningene som bodde i boligen, hadde tidligere bodd i en campinghytte, som også brant ned.

9 ooo 1988:              Påsatt brann i en innvandrerbutikk i Oppegård. Det var malt hakekors på gulvet.

10 *** 1989:            Høyreekstremister kastet brannbomber inn på Blitz-huset under en konsert. Store brannskader.

11 ooo 1989:            Bombe eksploderte utenfor et asylmottak på Eidsvoll. Ingen ble skadet (Aftenposten Morgen 20/9-95).

12 ooo 1989:            Politiet kuttet lunten like før en halvannen kilo stor dynamittbombe eksploderte i en innvandrerbutikk i Oslo (Aftenposten Morgen 20/9-95).

13 ooo 1989:            Påsatt brann i en flyktningebolig i Kristiansand.

14 ooo 1989:             To norskpakistanere ble knivstukket og drept i Oslo. Drapene ble ansett å være rasistisk motivert.

15 ooo 1990:             Påsatt brann i flyktningbolig i Kristiansand (15. juni).

16 ooo 1990:             Påsatt brann i flyktningbolig i Kristiansand (8. september).

17 *** 1994:             En kraftig bombe sprengtes utenfor Blitz-huset.

18 *** 1995:            En blitzer ble angrepet med øks og så skytevåpen av nynazister i Oslo (Aftenposten Aften 9/11-95).

19 *** 1995:            En bombe ble kastet mot Blitz-huset. Nynazisten Johnny Olsen har seinere tilstått både dette og 1994-bomben (og deretter trukket tilståelsen).

20 *** 1995:             To antirasister i Hønefoss ble beskutt med en skarpladd pistol av tre lokale høyreekstremister (Klassekampen 31/1-01).

21 ooo 1995:             Zorn 88 hevdet de sto bak en ildspåsettelse på en Kina-restaurant i Sandnes (Klassekampen 31/1-01).

22 ooo 1996:             Branntilløp i veggen hos en kurdisk flyktningefamilie i Stokke klokken fire om morgenen, etter trakassering i to år. Faren oppdaget dette fordi han satt oppe og så på OL. Fem tenåringsgutter med høyreekstreme synspunkter ble siktet for mordbrann.

23 *** 1996:            Nynazisten Johnny Olsen skjøt mot antirasistiske demonstranter (Klassekampen 31/1-01).

24 *** 1998:              Nynazisten Daniel De Linde skjøt fem skudd mot en folkemengde utenfor puben Elm Street i Oslo i forbindelse med gateslag mellom nynazister og blitzere. Ett skudd traff en kvinne.

25 ooo 1998:             En marokkansk mann blir knivstukket av nynazister i Oslo (Klassekampen 31/1-01).

26 ooo 1999:             Den indiskfødte og adopterte Arve Beheim Karlsen blir funnet druknet i Sogndalselva etter å ha blitt jaget over en gangbro. To personer hadde ropt «drep negeren» mens de jaget Beheim Karlsen langs elva, men ble kun dømt for vold og trusler.

27 ooo 2000:             Seks personer knyttet til det nynazistiske miljøet knivstakk en norskafrikaner i Oslo.

28 ooo 2000:             To afrikanere ble knivstukket i Stavanger. Flere nynazister ble siktet (Klassekampen 31/1-01).

29 ooo 2000:            I Kristiansand mishandlet fire nynazister en 19-årig etiopier bl.a. vha. kniv slik at han ble innlagt på sykehus med alvorlige hodeskader og ikke kom til bevissthet før nærmere ett døgn seinere.

30 ooo 2001:             Personer fra den nynazistiske grupperingen Boot Boys drepte Benjamin Hermansen med kniv.

31 ooo 2008:            En innvandrer fra Somalia ble skutt og drept i Trondheim av en 25-åring som gjentatte ganger hadde kommet med rasistiske uttalelser på flere nettsteder.

32 ooo 2008:            En advokat skadet en 16-åring hardt ved å skyte flere skudd mot Hvalstad asylmottak i Asker. Advokaten innrømmet å ha blitt påvirket av bl.a. et leserinnlegg om asylmottaket.

33 *** 2011:            22. juli

22. JULI

En hilsen til de drepte, sårede og pårørende 22. juli - ”Klara stjärnor” med Jan Johansson:

[youtube] http://www.youtube.com/watch?v=UlvI5WvSZZY [/youtube]

Hun inspirerte Bob Dylan til å bytte fra elektrisk til akustisk gitar - på dagen - og var den første Janis Joplin imiterte

2011-06-29T17:34:00.000-07:00

Forleden kom jeg over en fenomenal versjon fra 2005 av den amerikanske (eller muligens engelske) folkevisen "The House of the Rising Sun":

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=Aaya8jYZBO8[/youtube]

Sangeren var den da (trolig) 74 år gamle Odetta - som jeg aldri hadde hørt om før. Men det hadde andre:

Bob Dylan: "The first thing that turned me on to folk singing was Odetta. I heard a record of hers [Odetta Sings Ballads and Blues from 1956] in a record store, back when you could listen to records right there in the store. Right then and there, I went out and traded my electric guitar and amplifier for an acoustical guitar, a flat-top Gibson. ... [That album was] just something vital and personal. I learned all the songs on that record."

Janis Joplin "spent much of her adolescence listening to Odetta, who was also the first person Janis imitated when she started singing".

"As a major voice in the American Civil Rights Movement, she marched with Dr. Martin Luther King, Jr. in Selma, sang for the masses in Washington in 1963 [da han holdt sin "I Have a Dream"-tale, også Bob Dylan sang der], and performed for President John F. Kennedy at a civil rights presentation on national television."

Noen måneder før Odetta døde i 2008 (hun hadde håpet å synge ved Barack Obamas innsettelse i 2009) , sang hun en stor versjon av anti-apartheid-sangen "(Something Inside) So Strong":

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=oGieUYI9ZGw&feature=channel_video_title[/youtube]

Et vakkert eksempel på Odetta før i tiden - en versjon fra 1970 av Woody Guthries "Pastures of Plenty":

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=_v2hg_G-BRw[/youtube]

The Rolling Stones: Sympathy for the Devil – og Robbie Williams

2011-05-28T02:19:00.000-07:00

Forleden lastet jeg opp på Youtube “Sympathy for the Devil” fra The Rolling Stones’ konsert i Los Angeles 13. juli 1975. Jeg skrev i videobeskrivelsen: "I love the atmosphere and feeling of this version, can't stop playing it. A wonderful rhythm orgy. Found lots of great photos from 1975. Both the photos and the music have the same joyful feeling. Enjoy!”

[youtube] http://www.youtube.com/watch?v=yMRQ3woFUC0 [/youtube]

Stones spilte fem konserter i Los Angeles i juli 1975. Versjonen fra 9. juli, fire dager tidligere, kom med på live-albumet ”Love You Live” – og er også fantastisk (Mick Jagger er stor):



[youtube] http://www.youtube.com/watch?v=4DdSi98T6ro&feature=related [/youtube]



Ellers, Wikipedia sier om min Robbie Williams-favoritt “Let Me Entertain You”: “The chord structure (F, Ab/F, Bb/F, F) and in particular the piano riff is almost identical to the Rolling Stones' song "Sympathy for the Devil", the difference mainly being in tempo.” Her er den, fra Knebworth i 2003 – fenomenal stemning:



[youtube] http://www.youtube.com/watch?v=wwKoq-9IgI8 [/youtube]

Glemt men glimrende musikk: The Amazing Rhythm Aces

2011-04-29T23:52:00.000-07:00

Her om dagen dukket en genial tanke opp i hodet mitt: Nå, omsider, kan jeg sikkert få høre The Amazing Rhythm Aces igjen. For de fins jo sikkert på Youtube! Jeg hørte dette amerikanske bandet på 1970-tallet. Så gikk det mange år hvor de var bare et minne, og hvor jeg trodde at de ville forbli det. Men her er de!

[youtube] http://www.youtube.com/watch?v=ek6wLbZiRBw&feature=related [/youtube]

Denne videoen består av to låter – ”Dancing the Night Away” og ”These Dreams of Losing You”. Den første avsluttes med en fin gitarsolo. Legg merke til når vokalist Russell Smith mot slutten synger ordene ”These Dreams of Losing You” osv., da sprenger denne låta skalaen.

Dette er country, men en glemmer liksom at nydelige ”King of the Cowboys” er country:

[youtube] http://www.youtube.com/watch?v=cZgn1ts5-_g [/youtube]

Det gjelder også ”If I Just Knew What to Say”:

[youtube] http://www.youtube.com/watch?v=-x-phjpLOms [/youtube]

Vi runder av med deres fine versjon av den tidligere nevnte Al Green-låten ”Love and Happiness”:

[youtube] http://www.youtube.com/watch?v=c5BaJeDyUmc [/youtube]

Lite kjent sang med lite kjent band - men avhengighetsskapende!

2011-04-01T22:07:00.000-07:00

The Be Good Tanyas er tre kvinner fra Canada. Denne videoen har jeg spilt utallige ganger:

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=rVZxbIt04h4[/youtube]

Den beste versjonen av Wish You Were Here?

2011-03-19T20:01:00.000-07:00

"Wish You Were Here", av David Gilmour (musikk-ide) og Roger Waters (tekst-ide), er fra Pink Floyds album ved samme navn fra 1975. 30 år seinere, i 2005, spilte Roger Waters og Eric Clapton følgende akustiske versjon på TV-programmet til inntekt for ofrene etter Tsunamien i 2004:

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=NK2lj5wieVY&feature=related[/youtube]

Det er ganske lenge siden jeg først hørte denne versjonen, men det er en sånn video som en aldri slutter å spille.

Tre soul-perler fra Al Green

2011-02-11T16:05:00.000-08:00

Den amerikanske soul-sangeren Al Green er nå 64 år gammel. Jeg har ikke vært særlig oppmerksom på ham tidligere, men noen videoer jeg har funnet med ham på Youtube nylig, har vært de rene bombenedslag. Dette er fantastisk, stort, osv.

Dette live-opptaket fra 1972 med Kris Kristoffersons "For The Good Times" fra 1970 skjønte jeg ikke noe særlig av første gang jeg så/hørte det, men det forandret seg:

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=gjZbqBUZbl8[/youtube]

For en rå måte å synge på - live-opptak fra 1995 av Sam Cookes "A Change Is Gonna Come" fra 1963:

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=I8WSR7we2EI[/youtube]

Her er et bokstavelig talt hot og svett live-opptak, jeg vet ikke fra når, av "Love and Happiness" av Al Green og Mabon Hodges fra 1972. Denne sangen er nr. 98 på bladet Rolling Stone sin liste over "The 500 Greatest Songs of All Time":

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=zCsIF02TAos[/youtube]

Også andre republikanere enn Sarah Palin har antydet drap på demokrater

2011-01-09T03:09:00.000-08:00

Siden attentatet mot det demokratiske kongressmedlemmet Gabrielle Giffords, har Sarah Palins ”siktekors”-kart foran 2010-valget blitt kjent:

Giffords er fjerde øverste navn i venstre kolonne (de blodrøde markeringene er demokrater som ikke stilte til gjenvalg i 2010).

Palin har også hatt parolen "Commonsense Conservatives and lovers of America: Don't retreat, Instead -- RELOAD!". Men hun er ikke alene:

** Republikaneren Jesse Kelly, som tapte mot Giffords i 2010-valget, arrangerte en pengeinnsamling med våpentema. Forhåndsomtalen: "Get on Target [!] for Victory in November Help remove Gabrielle Giffords from office Shoot a fully automatic M16 with Jesse Kelly."

** Republikaneren Sharron Angle, som i 2010 tapte et valg til Senatet mot demokraten Harry Reid, har sagt at "if this Congress keeps going the way it is, people are really looking toward those Second Amendment [om retten til å bære våpen] remedies and saying my goodness what can we do to turn this country around? I'll tell you the first thing we need to do is take Harry Reid out." "Take out", kan bety drepe, eliminere.

** Det republikanske kongressmedlemmet Michele Bachmann har sagt at "she wanted Minnesotans "armed and dangerous" in opposition to cap-and-trade".

Demokrater har (selvfølgelig) ikke kommet med liknende utfall. Dette er et eksempel på at politikk ikke er en symmetrisk kamp mellom to ”like” motstandere. Enkelt sagt er det heller en kamp mellom de mektige og de mindre mektige. Og de mektige kan tillate seg mer enn de mindre mektige.

I anledning det nye året: En vakker vise datert 1790

2011-01-01T12:17:00.000-08:00

Godt nyttår! Vakrere blir det ikke:

Cornelis Vreeswijk: Til Ulla i fönstret på Fiskartorpet, Middagstiden, en Sommardag (ignorēr fanfaren først)

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=97zu8dZqa5w[/youtube]

Dette er ”Fredmans Epistel” nr. 71 av Carl Michael Bellman (1740-1795). Fiskartorpet er et område nord for Stockholm. Det vakre refrenget viser at de så naturens skjønnhet også før i tiden:

Ä'ke det gudomligt, Fiskartorpet - hvad?
"Gudomligt att beskåda!"
Än de stolta stammar, som stå rad i rad
med friska blad?
Än den lugna viken,
som går fram? "Å, ja!"
Än på långt håll mellan diken
åkrarna -
ä'ke det gudomligt? Dessa ängarna?
"Gudomliga, gudomliga!"

Her er de to (mildt sagt hyggelige) versene Cornelis synger:

Ulla, min Ulla, säj får jag dig bjuda
rödaste smultron [jordbær] i mjölk och vin,
eller ur sumpen en sprittande ruda [en karpefisk],
eller från källan en vattenterrin?
Dörrarna öppnas af vädren [været] med våda [fare] -
blommor och granris vällukt ger.
Duggande skyar de solen bebåda,
som du ser.

Skål och god middag i fönstret, min sköna!
Hör huru klockorna hörs från stan,
och se hur dammet bortskymmer det gröna
mellan kalescher och vagnar på plan!
Räck mig ur fönstret, där du ser mig stanna

Sömnig i sadeln, min Cousine
primo en skorpa, secundo en kanna
Hoglands vin!

”Bellmans hjemmeside” omtaler sangen slik: ”Episteln är dedicerad till assessorn [en embetsmann] vid Bergskollegium Carl Jacob Lundström, som lär ha bidragit till utgivningen av Fredmans Epistlar genom att inom sitt stora kontaktnät skaffa tillräckligt många abonnenter för att finansiera företaget. […] Det är troligt att denna epistel, liksom ep 80 och 82, är inspirerad av umgänget med Helena Quiding på hennes sommarställe Heleneberg (Lilla Skuggan) i trakten av Fiskartorpet. Någon källmelodi till "Ulla min Ulla" har inte påträffats. Det här kan vara en melodi som Bellman komponerat själv, några bevis för att så är fallet finns dock inte.”

Vakkert er det i alle fall, ikke minst i Cornelis' versjon.

Høyresidens problem: Venstreorientert politikk har gitt best resultater

2010-12-10T13:16:00.000-08:00

Tidligere har jeg sett på økonomiske resultater - og begrunnet hvorfor land med lavt skattenivå ikke har høyere sysselsetting, det er heller tvert om. I går så Bård Vegar Solhjell, parlamentarisk leder i SV, på de menneskelige resultatene - i det glimrende innlegget "Ulikskapens apostlar" i VG:

* Erna Solberg fornektar likeskapsforskinga som viser at økonomisk likskap gjer eit betre samfunn.
* Den toneangivande boka «The Spirit Level» forvirrar høgreideologane.

Er likskap – små økonomiske forskjellar – bra? Det er eit viktig spørsmål i den ideologiske debatten mellom venstre- og høgresida. Men det er også eit spørsmål vi har stor kunnskap om.

Vi veit at økonomisk ulikskap påverkar folkehelse, fattigdom og tilliten i eit samfunn i negativ retning.

Dersom dette er viktige mål for oss, bør forskjellane vere små. Vi veit også at det er ein særleg tett samanheng mellom økonomisk likskap og velferdsstaten. Dersom vi vil utvikle velferdsstaten, bør forskjellane vere små.

BORTFORKLARINGAR

Førebels har høgresida møtt denne forskinga med avvisning og merkelege bortforklaringar. Søndag 21.11 heldt Erna Solberg ein tale der ho tok til orde for at Høgre no var for eit samfunn med små skilnader. Tidligare same veke la ho fram eit alternativt budsjett der dei som tjener over tre millionar i året får 60.000 i skattelette. Då eg utfordra ho på korleis skattelette til rikfolk skal bidra til mindre forskjellar svarte ho at eg ser meg «blind på øyeblikksbilder av inntektsforskjeller og definerer alle forskjeller ut fra det». For Høgres leiar er altså ikkje inntektsskilnader relevant når ein skal diskutera skilnadene i det norske samfunnet.

Erna Solberg får støtte av dei fremste ideologane på norsk høgreside som meiner at inntektsskilnader ikkje er noko problem. I Klassekampen 6. desember sa Torbjørn Røe Isaksen at det avgjerande målet på likskap i Norge er at «sjefen sitter på samme lunsjbord som de ansatte, ikke om han tjener en halv gang eller o,8 ganger så mye som sine arbeidstakere».
Difor kan sjefen trygt dobla lønna si og senda ungane på privatskule utan det øydelegg Høgres nye likskapsidyll. Den samme Isaksen stilte i Dagens Næringsliv 14.7 spørsmålet «er økende forskjeller i det hele tatt er et problem?» og konkluderte med at det neppe er tilfelle. I Aftenposten 7.8 argumenterer Kristin Clemet under overskrifta «Alle kan bli rikere samtidig» for det same. Ho innrømmer ryddig nok at skilnadane aukar innan land, men seier at «om det er et problem avhenger av hvordan de rike er blitt rike».

BOKA SOM FORVIRRAR

Kva veit vi om høgresidas påstandar? I Civita og andre konservative tenketankar riv dei seg i håret over boka «The Spirit Level» av Richard Wilkinson og Kate Pickett. I boka ser forfattarane på samanhengen mellom inntektsskilnadar og ei rekke ulike variablar for 23 OECD-land. Dei viser korleis land med stor grad av økonomisk likskap har betre folkehelse og færre sosiale problem enn andre land. Det same mønsteret gjeld mellom amerikanske delstatar.

I motsetning til Civitas politisk farga rapportar er boka basert på 30 år med fagfellevurdert forsking, og understøtta av ei mengde internasjonal og norsk forsking som med ulike metodar kjem til liknande resultat.

Høgre synest ikkje økonomisk likskap er viktig, men vil bli eit velferdsparti. Det haltar, for små forskjellar og ein god velferdsstat heng tett saman. Økonomane Kalle Moene og Erling Barth har i ein artikkel vist korleis desse to sidene ved eit samfunn forsterkar kvarandre, ein effekt dei har gitt det klingande namnet likskapsmultiplikatoren.

Økonomisk likskap hos veljarane styrkar viljen til å støtte ein sterk velferdsstat, fordi kjensla av felles interesser er sterkare. Motsett fører gode velferds- og trygdeordningar til mindre løneskilnadar ved å styrke lågløna sin forhandlingsposisjon og presse saman lønningane.

Eit anna angrepspunkt for høgreideologane er at økonomisk likskap ikkje er grunnlaget for den nordiske modellen sin suksess. I eit innlegg i Ukeavisen Ledelse 28.5 argumenterer Kristin Clemet for at det ikkje treng vere ein samanheng mellom små økonomiske forskjellar og tillit. Det er heilt i strid med den oppdaterte forskinga på kva som skapar tillit i eit samfunn, også kjend som sosial kapital. Den viser at vi stolar meir på kvarandre i samfunn med stor grad av økonomisk likskap, og vi stoler meir på myndigheitene. Det er ganske logisk: Dersom vi går på dei same skulane, har dei same legane, bur i dei same strøka – og dersom vi lever i same mentale verd – føler vi oss litt tryggare på folk vi ikkje kjenner.

ER ULIKSKAP GREITT?

Høgre skal no vere eit velferdsparti, men dei fornektar det viktigaste grunnlaget for at velferdsstaten er ein suksess. Det er uttrykk for ideologisk forvirring, har eg sagt nokre gonger. Det trur eg ikkje lenger. Eg trur personar som Erna Solberg, Kristin Clemet og Torbjørn Røe Isaksen bevisst vel å sjå bort frå ulikskapsforskinga sidan den ikkje passar inn i Høgres ideologi.

Eg har respekt for at høgresida er usamd med meg i synet på likskap. Men eg har ikkje respekt for intellektuelt pinlege påstandar. Eg har difor eit enkelt spørsmål: Forklar kvifor det er greitt med større økonomiske skilnadar i Noreg?

Dette visste du ikke om Drillo

2010-11-27T00:23:00.000-08:00

I alle fall visste ikke jeg det, før jeg nylig leste om det i boka ”Det viktigste av alt uviktig” – ei bok med samtaler mellom Egil ”Drillo” Olsen og Nils Arne Eggen, skrevet av Otto Ulseth:

”Egil Olsen er født i Fredrikstad i 1942. Faren var blikkenslager. Mora vasket på fabrikken til Norsk Teknisk Porselen grytidlig hver morgen.” (s. 14)

Da Drillo gikk i sjette klasse, ble familien ”nærmeste nabo til klubbhuset til Østsiden Idrettslag. Det var herfra den unge Egil Olsen kunne gå hjemmefra om morgenen [...] den drøye kilometeren til Nabbetorp skole – hele tida med ballen i lufta, uten å røre den med hendene.” (s. 16)

”Selv i høydehopp imponerte han (personlig rekord 1,86!). Han spilte håndball som målmann på skolelaget, han spilte ishockey for Stjernen, bandy på nivå 2 og bordtennis på høyeste nivå i tre sesonger.” (s. 18)

”Han og kompisen Rolf Furuly ”gikk” […] over den nye brua i Fredrikstad lenge før den var ferdig, på et tidspunkt da bare buen over brua var bygd. Det er 69 meter fra toppen og ned til vannspeilet. Da Egil og kompisen krabbet over der, var det ikke rekkverk helt øverst. Buen var cirka 60 centimeter bred. Da de var på det høyeste, ble Egil betatt av utsikten. – Se så flott det er, sa han begeistret til Rolf. Bakfra hørte han bare en litt sprukken stemme: - Gå videre! Da ble også Egil litt redd.” (s. 19)

Drillo: ”Fra skolen har jeg i alle fall en lærer som jeg har mye å takke for – Ruud – for det var han som gikk hjem til mora mi og tryglet henne om å forsøke å få meg inn på realskolen. Selv ventet jeg bare på å bli gammel nok til å reise til sjøs, men takket være lærer Ruud ble jeg penset inn på en annen karriere. […] Jeg gikk jo til og med i gamle Ruuds fotspor, da jeg etter å ha tatt artium som den yngste i landet begynte som lærervikar på Hvaler, 17 år gammel.” (s. 60)

Eggen om da han spilte for Rosenborg og Drillo for Østsiden i 1963: ”Jeg glemmer aldri den kampen – seriekamp mellom Rosenborg og Østsiden, eller som den ble beskrevet i tittelen i Adressa dagen etterpå: ”Østsiden mot Latsiden.” (s. 46)

Eggen om da han og Drillo spilte for Vålerenga i 1966: ”Den mest minneverdige kampen må vel ha vært mot Everton, på Goodison Park. […] Egils 1-1-mål er det fortsatt ingen som har glemt, av dem som fikk fornøyelsen av å se det. Han dro ut keeperen, rundet ham, snudde seg mot publikum og vinket til dem, før han pirket ballen i mål med hælen! […] Jeg husker du holdt show for publikum i et skadeavbrekk … ” Drillo: ”Jeg tok ballen og begynte å vippe – la den på nakken og vippet den opp derfra igjen. Det var ikke så vanlig den gangen, og jeg var ganske god til det. Folk fulgte med og begynte å klappe. Til slutt husker jeg at de ropte ”mer, mer”.” (s. 48) Så litt fra boka ”Eventyret Drillos”:

”Fra 1979 til 1985 var Drillo trener for ungdomslandslaget, men i 1983 holdt han på å miste jobben. Da ble han reengasjert mot fire stemmer, i et styre som besto av fem personer! - Bare en var for meg, men han banket i bordet, ble forbannet og skjelte ut alt og alle. Jeg ble ansatt med en mot fire stemmer, sier Drillo. Det bør ikke overraske noen at den som sikret ham fortsatt trenerjobb, var Per Omdal” (som fire år seinere ble fotballpresident) (s. 44).

”18. november 1990 […] ble [Drillo] tilbudt jobben som landslagstrener […]. – Jeg gratulerer fotballforbundet med valget av meg som landslagssjef, var det første Drillo sa under pressekonferansen […]. – Den innledningen glemmer jeg aldri, sier mannen som ansatte ham, daværende […] fotballpresident Per Ravn Omdal.” (s. 42)

Dagsavisen da Drillo igjen overtok som vikarierende landslagssjef i januar i fjor: ”Mellom 1991 og 1998 tapte ikke Norge en eneste landskamp på Ullevaal stadion. På det beste lå Norge på en historisk 2. plass på FIFA-rangeringen. I dag er Norge nummer 59 og har ikke vunnet en kamp på over et år.” Siden har Norge under Drillo steget til dagens 12. plass.

Det John Arne Riise skrev på bloggen sin nylig, gjelder vel mange: ”To ting som er veldig viktige for meg er at han skaper resultater og han er veldig godt likt. Man blir rett og slett glad i den gamle mannen :-)”

Drillo og datteren Kine:

Her er Drillos største øyeblikk - avslutningen av kampen mot Brasil i fotball-VM i 1998:

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=jFzAsqveT0w[/youtube]

Amatør med den fineste versjonen av Bellmans fineste sang

2010-11-12T02:51:00.000-08:00

På Youtube har jeg funnet en amatør-musiker, 22 år gamle Elina Järventaus Johansson fra Kalix i Nord-Sverige. Da jeg en dag spurte meg selv hvilken musikk jeg liker aller best, var det første jeg tenkte på, hennes versjon av "Glimmande Nymph" av Carl Michael Bellman (1740-1795). Bellmans talent ble oppdaget da "han som fjortonåring, i feberyra [feberørske, antakelig] talade allting på vers". Elinas versjon passer når du vil stoppe opp litt, ikke ha det travelt, eller som jeg skrev på Youtube: "Awesome version. If you want some quiet, quiet, no stress music - this is it. Love it."

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=oEU7TNY8hXM[/youtube]

Elina har så mye fint på Youtube, f.eks.: Med all respekt for Beatles' originalversjon, synes jeg hun får bedre fram hvor fin "Golden Slumbers" fra plata "Abbey Road" er:

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=kPbjH3ugq2c[/youtube]

Elina har også skrevet sanger selv - f.eks. denne liker jeg bedre enn det aller meste på radioen:

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=aLh2KQ8gXHA[/youtube]

Bloggen til Elina er trivelig - http://elinajarventausjohansson.blogspot.com/. Etter å ha listet opp diverse anklager mot bussene i Nord-Sverige, avslutter hun slik:

"Jag hatar länstrafiken. Jag hatar att åka buss. Jag är bitter i frågan. Jag är från Norrbotten. Live with it."

Sånn skal det sies!

Johan Galtung 80 år i dag: Gratulerer!

2010-10-24T05:46:00.000-07:00

Johan Galtung og hans kone Fumiko Nishimura

Denne bloggen er oppkalt etter to av mine helter – Johan Galtung og Helge Ingstad. I anledning Galtungs 80-årsdag i dag – her er litt om hans bakgrunn, fra selvbiografien ”Johan uten land”:

Galtung ble altså født i 1930. ”En iskald februarnatt i 1944, i Erling Skjalgssons gate, Frogner, Oslo Vest. Statspolitiet spikket seg inn, lydløst, for ikke å varsle far som de skulle arrestere, spikket seg inn til låsen som gled tilside. Men far hørte dem. Illegale papirer gikk ned i do, og han stormet inn på mitt rom: - De er kommet for å arrestere meg, elskede Johan, ta dette, gjem det. En varm, deilig klem. [..] I fjorten måneder skulle det bli min daglige jobb å hente inn avisen og sjekke for den overskriften vi fryktet mest: ”Overlege Galtung skutt i natt som gjengjeldelse for britisk bombeangrep.” Før mor. [..] Løype og sti gikk forbi Grini, høyt oppe, langt borte, men nær nok til at jeg kunne se et mylder av sorte fangeuniformer. En prikk var far. Søndag etter søndag sto jeg der og gråt og sa til meg selv at dette er ikke riktig! Og jeg lovet meg selv at dette skulle jeg slåss mot! Jeg visste godt at det vi gikk igjennom, mor og jeg – med far på Grini og søstre i Sverige som flyktninger – var lite i forhold til dem som hadde mistet sine kjære for alltid. Men dette var vår krig, dette var vår lidelse. Den var mer enn stor nok.” (s. 17-19)

Galtung skriver om faren, August Andreas Galtung, overlege og ”viseordfører i Oslo (for Høire med i)”: ”… uendelig snill og kjær og alltid like interessert i mine hobbyer enten det var små teddybjørner eller frimerker, tegneserier, rotter, kjemikalier, det periodiske system, anatomi. Alltid oppmuntrende. Og alltid fylt av ēn enkel tanke om hvordan barn skal oppdras: Spill opp til det positive! Når barn gjør feil, det gale, til og med det onde, påpek det, men gjør ikke for mye ut av det. Mye ros, mye klem, lite skjenn.” (s. 17, 19)

”Gymnas. Messe! ropte en, og alle ”skoleherrene” i klassen – mange i laboratoriefrakker – tok utvalgte lærebøker med seg, og vi toget ut av skolegården, til en trappeoppgang over gaten. Det var store frikvarter, 4. og 5. gym. Jeg sto på trappeavsatsen, skolekameratene satt eller sto på trappetrinnene, og jeg gikk gjennom matte og engelsk og litt annet hvis det trengtes. Skolen hadde fått mening for meg. Jeg forberedte meg godt, ikke så meget for å svare på lektorenes spørsmål som på mine venners.” (s. 23)

”Og det bringer meg til de andre friminuttene. Vi sto i klynger, vi diskuterte. Politikk, økonomi. [..] Plutselig hører jeg meg selv si: - Hva med ”både-og”? Forargelsen ble stor. Det skulle være det ene eller det andre. [..] Og snart ble det mitt varemerke [..], ta det beste fra alle leirer, hvordan kan vi forene det tilsynelatende uforenlige osv.” (s. 24-25)

Slik var hans bakgrunn, han som ”har både grunnlagt freds- og konfliktforskningen, som i dag er et stort forskningsfelt, og bidratt til en rekke områder av sosiologien. Han har bidratt til over tusen artikler og mer enn hundre bøker” (Wikipedia). Litt mer fra selvbiografien:

”I et foredrag for danske geografer i 1980 var forutsigelsen [min] tidsbestemt: Berlinmuren faller innen ti år. Deres kommentar da det skjedde 9. november 1989, var at ”det holdt så vidt”.” [..]

En scene jeg aldri skal glemme: en kirke i Øst-Berlin, noen dager etter mandagsdemonstrasjonen i Leipzig 9. oktober 1989 – den som etter min oppfatning satte punktum for den kalde krigen. Jeg var der med studentene fra Peace Studies Around the World, og det var noen dusin fra den østtyske fredsbevegelsen i salen. Utenfor i mørket en bil med fire glødende sigaretter. Stasi. Jeg snakker om skjebnesstund, at jeg ikke tror det vil bli vold, og at Honecker-regimet vil falle i løpet av noen dager.

Igjen det samme: - Johan, der tar du feil, regimet er stabilt og de er ikke engang i stand til å se at de er slått. De kan holde ut lenge, årevis ….

Jeg veddet ikke, men gikk mer i detalj. – Om noen dager, sa jeg, - kan jeg forestille meg at en eller annen på et politbyråmøte sier: - Erich [Honecker], die Stunde ist geschlagen (”timen er slagen”). Det viste seg at det var temmelig nøyaktig det Egon Krenz sa et par dager senere, og det kom en del kommentarer om det profetiske. Men jeg tror det er noe om at slike ting ser man bedre utenfra enn innenfra; innenfra vet man for meget til å feste seg ved en to-tre helt sentrale ting.” (s. 221 og 223)

Selv kan jeg huske i alle fall to tilfeller hvor jeg var overbevist om at ”Johan, der tar du feil”. Men det gjorde han selvfølgelig ikke, viste det seg seinere.

Gratulerer med dagen, Johan!

Leiv Eiriksson var ikke den første europeer i Amerika. Og: ”Hvite” indianere på Newfoundland i år 1500?

2010-10-10T02:52:00.000-07:00

Nylig kom Benedicte Ingstad med andre og siste bind av den fine biografien om sin far, Helge Ingstad. Denne bloggen er oppkalt etter ham og Johan Galtung, to av mine helter.

I 1960 oppdaget Helge Ingstad en vikingboplass på den canadiske øya Newfoundland. Dermed ble det endelig bevist at vikingene kom til Amerika ca. 500 år før Christofer Columbus. Men den vikingen som kom aller først, var ikke den ”offisielle” oppdageren, Leiv Eiriksson, men handelsmannen Bjarne Herjulfsson (Benedicte Ingstads stavemåte). Den ukjente Bjarne fortjener m.a.o. mye av den berømmelse som er blitt Eiriksson og Columbus til del! Helge Ingstad beretter om dette i boka ”Vesterveg til Vinland” fra 1965. Ingstads kilde er Grønlendingenes saga (jeg har i tillegg til Ingstad brukt Wikipedia). Sitatene nedenfor er fra denne sagaen (oversatt til moderne norsk).

BJARNES OPPDAGELSE

I ca. år 986 seilte Bjarne fra Island for å lete etter sin far, som samme år hadde utvandret fra Island til Grønland. Men ”det ble nordenvind og tåke, og de visste ikke hvor de fōr” (Ingstad s. 40). Etter ”mange døgn” kom de til et land som ”ikke hadde fjell, men var skogkledt og hadde lave heier” (antakelig Newfoundland). Bjarne mente at dette måtte være et annet land enn Grønland, og de seilte derfor videre uten å gå i land (Bjarne ble seinere kritisert for sin manglende nysgjerrighet). Og de fant faktisk Bjarnes far på Grønland. I ca. 1003 kjøpte Leiv Eiriksson skipet til Bjarne, og fulgte med ca. 35 mann Bjarnes rute motsatt vei. Eiriksson bygde en boplass, som antakelig er den Ingstad fant på L'Anse aux Meadows på Newfoundland.

Leiv Eirikssons rute (det skal være Helluland, ikke Helleland, øverst til venstre!):

”HVITE” INDIANERE?

”I de tidligste beretninger fra Newfoundland [etter Giovanni Cabotos gjenoppdagelse av Newfoundland i 1497, omtales] de innfødtes hudfarge, som betegnes som hvit eller lys, og deres hårfarge, som oppgis å være svart, brun eller gul. Villedende opplysninger i gamle beretninger er ikke få, og jeg ville ikke ha heftet meg ved saken om det ikke var så at nevnte trekk vedholdende går igjen i så vidt mange beretninger” (Ingstad s. 255). Ingstad siterer f.eks. en kilde om det engelske hoff i 1501 eller 1502 (s. 257): "Dette år ble det også brakt til kongen tre menn tatt på [Newfoundland]. Disse var kledd i dyreskinn og spiste rått kjøtt og talte et språk som ingen kunne forstå, og hadde manerer som ville dyr. Kongen beholdt dem en tid, og to år senere så jeg (Fabyan) to av dem i Westminster Palace kledd etter engelsk skikk, og jeg kunne da ikke atskille dem fra engelskmenn før jeg ble opplyst om hvem de var."

Kan disse mennene ha vært etterkommere etter vikingene?

Ifølge Wikipedia ble vikingboplassen på L'Anse aux Meadows brukt i bare to eller tre år, kanskje fordi vikingene ”ikke hadde ildvåpen som folkene til Columbus, men måtte ta kampen opp på like fot med en tallmessig overlegen fiende” (Ingstad s. 255).

Det er mulig at det i dag ikke lever noen etterkommere etter indianerne på Newfoundland, Beothuk-indianerne. I 2007 viste en DNA-analyse at to indianere som døde på 1820-tallet, hadde bare ikke-europeiske forfedre.

Men: Viking-samfunnene på Grønland varte antakelig fra ca. 986 til begynnelsen av 1500-årene (Helge Ingstad, "Landet under Leidarstjernen" (1959), s. 12 og 535). Ingstad antar at en av årsakene til samfunnenes forsvinning, var utvandring fra Grønland til Amerika på midten av 1300-tallet (samme bok s. 521). I så fall er det bare rundt regnet 150 år fra denne utvandringen til Newfoundlands gjenoppdagelse. De ovennevnte mennene kan, antar jeg, ha vært etterkommere etter f.eks. disse utvandrerne.

HELGES INGSTADS FUNN

Helge Ingstad om funnet av tuftene (sporene) etter vikingboplassen på L'Anse aux Meadows: "Det var noe besnærende, nesten trolsk over disse tuftene. De var knapt synlige over bakken, men liknet nøyaktig på dem jeg hadde sett på Grønland. De lå høyt oppe på en slette med utsikt over gressgangene og havet. Det grep meg med en gang. Jeg følte det. Dette var sagaens Vinland."

Her er en canadisk dokumentar om vikingene i Amerika, med Helge og hans kone Anne Stine Ingstad. Anne Stine ledet utgravningene på L'Anse aux Meadows:

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=Z4v9x2HYxcc[/youtube]

Hvordan kan venstresiden vinne valg?

2010-09-25T07:18:00.000-07:00

Sverige har gitt verden mye bra, bl.a. Olof Palme. Her forteller Palme i 1982 om hvorfor han er sosialdemokrat:

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=_3ZebXTWN-0&feature=related [/youtube]

Men de svenske sosialdemokratene er blitt svekket med tiden:

Følgende figur viser norske Stortingsvalg 1961-2009:

Ap+SV (blå kurve) og V+KrF+Sp (rød) har fallende trend, Frp+H (gul) stigende.  Hva er årsakene til Ap+SV sin tilbakegang? Jeg vet ikke, men en tenker lett på særlig to ting:

Arbeidsledigheten

Palme-videoen illustrerer at folk tidligere hadde stor tillit til sosialdemokratene mht. arbeidsledigheten. Det skyldtes vel bl.a. sosialdemokratenes vilje til å øke offentlig etterspørsel etter varer og tjenester når den private etterspørselen var svak. Men da jeg foran valget i 2009 inspiserte valgbodene på Karl Johan, var Høyres hovedslagord ”Lavere skatter for trygge jobber” e.l. Foran årets valg i Sverige utnevnte Moderaterna seg selv til ”Sveriges enda arbetarparti”, med samme begrunnelse. Dette imaget bidrar til høyreorienterte valgseire og lavere skattenivå. (Hvor berettiget dette imaget er i Moderaternas tilfelle, illustreres av faktaene i følgende video:)

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=O8VW2YQJhhE[/youtube]

Men den høye arbeidsledigheten i mange land nå, blir nok langvarig. Omtrent det eneste som kan redusere arbeidsledigheten raskt, er økt offentlig etterspørsel.  Men det er særlig høyresiden mot, bl.a. fordi det vil vanskeliggjøre skattekutt.

Innvandringen

Statistisk sentralbyrå definerer "innvandrerbefolkningen" som "personer som verken har foreldre eller besteforeldre som er født i Norge". I perioden 1986-2006 lå innvandrerbefolkningen fra vestlige land stabilt på ca. 2 % av befolkningen. Innvandrerbefolkningen fra ikke-vestlige land økte i samme periode jevnt fra vel 1 % til vel 6 % av befolkningen.

Følgende figur viser Frps framvekst i de samme Stortingsvalgene:

Styrkeforholdet mellom de tradisjonelle alliansene Ap+SV (blå) og H+KrF+V+Sp (gul), har m.a.o. holdt seg noenlunde stabilt. Nær sagt den eneste endringen er Frps framvekst (rød). De fleste antar vel at innvandringspolitikken har vært Frps sterkeste velgermagnet.

Hva bør venstresiden gjøre?

Mht. innvandringen er jeg usikker, det kommer jeg tilbake til seinere.

Om arbeidsledigheten: Høyresiden sier stadig at lavere skattenivå vil øke sysselsettingen. Venstreorienterte politikere imøtegår denne påstanden for sjelden, og det øker påstandens troverdighet. Derfor bør venstresiden kritisere påstanden langt mer, for eksempel vha. slike argumenter.  Det ville ha vært morsomt, og for alt jeg vet kanskje også saklig sett riktig, om høyresidens talsmenn hadde omtalt denne påstanden slik Harald Heide-Steen jr. omtalte Supperådet (jeg har omsider forstått hvordan en kan legge inn videoer!):

[youtube] http://www.youtube.com/watch?v=hMlJz7mGabk [/youtube]

Lærerikt om Høyre som velferdsparti

2010-09-17T13:34:00.000-07:00

Erna Solberg sa nylig at Høyre skal framstå som velferdsparti fram mot valget i 2013. LOs nestleder Gerd Kristiansen om dette:

”Høyre har avvist nesten hver eneste demokrati- og velferdsreform i de 126 årene partiet har eksistert. […]

Høyre gikk imot lovfestet rett til videregående opplæring, de gikk imot opprettelsen av skolefritidsordning for ungene og de strittet imot barnehageforliket, selv om regjeringspartnerne deres tvang dem til å stemme for til slutt. […] Så da er det ikke så overraskende at to av Høyres unge håp – Torbjørn Røe Isaksen og Nikolai Astrup – […] sier et prinsipielt nei til tannhelsereform. […]

Samtidig finnes det ėn velferdsreform Høyre har stilt seg varmt bak. Den har kostet milliarder av kroner i utgifter for staten, både i utbetalinger og administrasjon. Den har vært en effektiv bremse for likestillingsarbeidet. Den reduserer arbeidsstyrken og undergraver verdiskapningen i samfunnet. Og det er en ren betaling for å ikke bruke et velferdsgode. Kontantstøtten var de for. […]

Unge Høyre-leder Henrik Asheim […] ønsker høyere egenandeler på blant annet barnehageplass og medisiner, og behovsprøving av barnetrygd og egenandelstak på de nevnte ordningene. […]

For Høyre vil behovsprøving bety å flytte penger fra de som har litt til de som har mye [vha. skattekutt]. […]

Samtidig er det påfallende hvordan Høyre bare vil behovsprøve for å kutte i ytelsene. De vil spare penger på barnetrygden ved å behovsprøve den. Men de vil ikke behovsprøve de utgiftene folk har til for eksempel tannlegetjenester. Vi vet jo at mange nordmenn lar være å gå til tannlegen fordi de ikke har råd. […]

Hvis det skal sitte folk på NAV-kontorene og sjekke hvem som har behov for barnetrygd og egenandelsrefusjon og så videre […] kan vi med sikkerhet fastslå at byråkratiet vil vokse. [… Men Høyre] vet at så lenge velferdsordningene er universelle, så slutter folk opp om velferdsstaten. […]

Den eneste trøsten er at når velferdsordningene først er innført, så er det bare et spørsmål om tid før Høyre forsøker å ta æren for dem.”

Vel talt. Da Høyre brukte slagordet ”Sats på skolen”, trodde mange naturlig nok at det betød ”mer penger til skolen”. Men det var jo selvfølgelig tvert om. Jeg håper at dette siste salgstrikset blir mer gjennomskuet.

Høyre - Norges freidigste parti?

2010-09-03T05:28:00.000-07:00

Kanskje ikke, kanskje Frp er freidigst. Men nå om Høyre:

EKSEMPEL 1:

***** George W. Bushs image i presidentvalgkampen i 2000 var ”compassionate conservatism”. Realiteten var sånn.

00000  Erna Solberg sa nylig at Høyre skal framstå "som velferdsparti fram mot valget i 2013. – Høyres sjel ligger i velferdspolitikken". To kommentarer:

Aps Helga Pedersen: "Det blir nok akkurat som i Sverige, hvor den borgerlige regjeringen har snakket om velferd men har gitt store skattelettelser og svekket A-kassen for de arbeidsledige".

SVs Bård Vegar Solhjell: "– Hva om jeg kom trekkende og sa at SV er et oljeparti? «Rett nok har vi stemt mot alle utbyggingene, men vi er et oljeparti». På samme måte er Høyre ikke et velferdsparti. De har stemt imot mange utbedringer og reformer. Da må de manne seg opp og stå for det, sier Solhjell. [...] Han viser til at Høyre opp gjennom historien har argumentert mot stemmerett for kvinner, 8-timers arbeidsdag, opprettelse av Lånekassen, og innføring av alderstrygd, uføretrygd og arbeidsløshetstrygd. [...] De argumenterte mot barnehageloven, mot retten til barnehageplass og de mente utbyggingstempoet var altfor høyt. [...] Jeg sier ikke at velferdsstaten forsvinner i morgen med Høyre ved roret, men jeg er redd at alle til slutt må betale mer for eldreomsorg, barnehageplass og høyere utdanning."

EKSEMPEL 2:

***** Jeg husker at George W. Bush i ca. 2000 bekymret seg for valgkampens nivå, han framstilte noe Al Gore hadde sagt, som et overtramp (det var det langt fra). Selv unngikk han Vietnam-tjeneste vha. sin far, mens hans krigshelt-motstander ble bekjempet sånn i 2000 og sånn i 2004.

00000 Både i 2006, 2008 og 2010 har Erna Solberg anklaget Ap for skitten valgkamp. Jens Stoltenberg i 2008: "Når Høyre snakker om skitten valgkamp, bør alle lytte, for da er det ekspertene som taler [...]. Det er ingen som driver så skitten valgkamp som Høyre. De har store annonser med negativ kampanje om motstanderne i hver eneste valgkamp".

EKSEMPEL 3:

***** Arthur Laffers påstand er at redusert skattenivå vil øke den økonomiske veksten så mye, at skatteinngangen øker. George W. Bushs sjeføkonom 2003-2005, Greg Mankiw, som langt fra er noen pessimist i troen på effekten av skattekutt, har betegnet dette som en påstand av "charlatans and cranks". "There was a major sensation in 1981 when Mr. David Stockman, [president Reagans] budget director, conceded that [Laffer-påstanden] was, in reality, a cover for reducing the taxes on the affluent" (John Kenneth Galbraith, A View from the Stands, s. 180).

00000 Men Erna Solberg begrunner skattekutt med Laffer-påstanden (kommentar her).

Kort sagt:

Er venstreorienterte partier like freidige?  Neppe. I USA er denne forskjellen nærmest grotesk (les Paul Krugman). Men jfr. eksemplene ovenfor ser en den samme tendensen i Norge. Hovedårsaken til dette:  Inntrykket mitt er at høyreorientert politikk tjener bare et velstående mindretall. Derfor må den pakkes godt inn i salgstriks, før den kan selges til velgerne.

Karl Ove Knausgårds "Min kamp. Første bok": Givende!

2010-08-27T15:15:00.000-07:00

Alle er vi mest interesserte i vårt eget liv. Samtidig er det mye ved dette som vi sjelden eller aldri snakker med andre om. Det er m.a.o. mye av det vi er mest interesserte i, som vi snakker lite om. Men Karl Ove Knausgård snakker om det - han forteller og forteller, åpenhjertig. Og det er det mest verdifulle med "Min kamp", synes jeg: En kommer inn et annet menneskes tankeverden om sitt liv. Og dette handler ikke bare om tanker rundt private ting o.l., men også om hva en kan kalle livsopplevelse: Han forteller ganske detaljert om hva han gjorde eller tenkte i ulike situasjoner, og dermed får en et innblikk i hvordan han opplevde disse situasjonene, m.a.o. hans livsopplevelse. Og både de private tingene og livsopplevelsen kan en så sammenlikne med egne private ting og egen livsopplevelse. Kjempebra, Karl Ove!

Skatt: Hvorfor Høyre tar feil

2010-08-13T09:05:00.000-07:00

Et lavere skattenivå vil på sikt øke sysselsettingen og den økonomiske veksten så mye, at skattebetalingen øker, mener Høyre-leder Erna Solberg (her og her) og Unge Høyre-leder Henrik Asheim.  Jeg har tidligere skrevet om temaet her og her.

Men motsetningen mellom et høyt skattenivå og høy sysselsetting er en høyreorientert myte:

Den vannrette aksen viser "skattenivå", dvs. skattebetalingen i prosent av bruttonasjonalprodukt (i 2006 eller 2007, OECD-tall). Den loddrette aksen viser "sysselsetting", dvs. prosenten av befolkningen 15-64 år som har arbeidet for penger i minst en time i foregående uke (så vidt jeg forstår i 2003, 2008 eller 2009). Hvert punkt i figuren viser et industriland (dvs. alle de 31 OECD-medlemmene bortsett fra Chile).

Skattenivå og sysselsetting i figuren er 34 prosent positivt korrelert (til sammenlikning er temperaturskalaene Celcius og Fahrenheit 100 prosent positivt korrelert). Tendensen er mao. at dess høyere skattenivået er, dess HØYERE, ikke lavere, er sysselsettingen.  Ser vi bort fra Mexico og Tyrkia, de to spesialtilfellene lengst til venstre, er den positive korrelasjonen 11 prosent. Ser vi i tillegg bort fra land med 2003- eller 2008-tall for sysselsettingen, er den positive korrelasjonen 24 prosent (for 22 land).

Den positive korrelasjonen behøver selvfølgelig ikke skyldes at et høyt skattenivå er bra for sysselsettingen. Den kan f.eks. skyldes kjønnsroller, kanskje er det mer vanlig at kvinner jobber i land med høyt skattenivå.

Men kanskje er et høyt skattenivå bra for sysselsettingen, blant annet fordi: En stor offentlig sektor gjør antakelig at sysselsettingen svinger mindre med konjunkturene.   Det kan heve den gjennomsnittlige sysselsettingen over tid, siden en viss andel av dem som mister jobben i dårlige tider, seint eller aldri kommer i jobb igjen.

Men hva med næringslivets lønnsomhet?

A) Hvis skattereduksjoner fører til lavere arbeidsledighet på grunn av økt lønnsomhet (et stort hvis, blant annet på grunn av punkt B nedenfor), vil dette lede til økt lønnsvekst som svekker lønnsomheten og øker arbeidsledigheten igjen.  (For å redusere arbeidsledigheten permanent, må en med andre ord senke lønnsveksten ved lavt arbeidsledighetsnivå - f.eks. ved å fjerne streikeretten.) Det tilsvarende gjelder ved økt skattenivå: F.eks. økte skattenivået i Storbritannia fra ca. 9 % av bruttonasjonalproduktet i 1900 til en topp på ca. 43 % i ca. 1981 (s. 2). Men over samme periode var det ikke en stigende trend i arbeidsledigheten (og ikke en fallende trend i den økonomiske veksten, dvs. veksten i bruttonasjonalproduktet) (s. 23-24).

B)  Lavere skattenivå gir (alt annet likt) mindre offentlig sysselsetting.

En mulig årsak til den positive korrelasjonen: Det er vanlig at gode egenskaper er positivt korrelert med hverandre, dvs. at land eller f.eks. personer med den gode egenskapen A, tenderer å ha mer av også den gode egenskapen B. Og et høyt skattenivå er en god egenskap: Det viser evne til å overføre penger fra der de gjør lite nytte for seg (dvs. velståendes luksuspregede forbruk) til der de gjør mer nytte for seg (dvs. fattiges forbruk, eller helse og omsorg m.m.).

Massearbeidsledigheten sett med venstreorienterte øyne

2010-07-27T02:23:00.000-07:00

Både i USA og EU er arbeidsledigheten nå ca. 9 1/2 prosent. I EU har Middelhavslandene Portugal/Spania/Frankrike/Hellas, Øst-Europas Estland/Latvia/Litauen/Ungarn/Polen, og dessuten Irland, alle arbeidsledighet over 10 % (Spania og Estland topper med 20 %).

I USA burde dette ha vært unngått vha. større offentlige utgifter (det kan ikke unngås på andre måter, problemet med den offentlige gjelden påvirkes i liten grad av større offentlige utgifter nå).

I Europa er det ikke like enkelt. "At this point, wages in Greece/Spain/Portugal/Latvia/Estonia etc. need to fall something like 20-30 percent relative to wages in Germany" (Paul Krugman).  I alle fall Hellas, Spania og Portugal kan ikke gjøre dette vha. redusert verdi på sine valutaer, siden de har samme valuta som Tyskland, nemlig Euroen. Dermed er det tilsynelatende bare en lengre periode med massearbeidsledighet i disse tre landene som kan redusere lønnsveksten tilstrekkelig.

Men langvarig massearbeidsledighet er en sosial katastrofe (bl.a. mye ulykke, og manges arbeidsevner svekkes) som svekker sysselsettingen på lengre sikt. Bl.a. derfor bør en bruke "alle" midler for å unngå det. Men landene med høy arbeidsledighet gjør ikke det:

Mange europeiske land, bl.a. disse tre, kutter for tiden i offentlige utgifter - for å begrense offentlig gjeld (og kanskje også for å øke arbeidsledigheten, fordi det vil bedre det ovennevnte forholdet til tyske lønninger).

Hellas er kanskje tvunget til dette. Men andre land, f.eks. Spania, bør vel heller gå motsatt vei: Offentlig sektor kan ansette folk midlertidig, slik at massearbeidsledighet unngås.  Lønningene disse nyansatte får, bør være så lave at dette bidrar til å redusere veksten i vanlige lønninger på omtrent samme måte som massearbeidsledighet gjør det (kort sagt ved å øke konkurransen om vanlige jobber). Slik kan kanskje det ovennevnte forholdet til tyske lønninger bedres uten massearbeidsledighet. Tre spørsmål:

** Kan offentlig sektor i f.eks. Spania betale ualminnelig lave lønninger? Neppe, men i så fall bør reglene endres. "Alt" er bedre enn langvarig massearbeidsledighet.

** Vil ikke dette øke offentlige utgifter og dermed offentlig sektors gjeld?  Det kan motvirkes vha. f.eks. en høyere inntektsskatt. Det vil også være mer rettferdig, da vil enkelt sagt alle, og ikke bare de arbeidsledige, bære byrden av krisen.

** Vil ikke økt inntektsskatt og unngåelsen av massearbeidsledighet gjøre det vanskeligere å redusere veksten i vanlige lønninger? Kanskje, men denne veksten vil antakelig uansett bli holdt akkurat så lav at folk ikke mister jobbene sine e.l.

Kort sagt:

** Mitt inntrykk er at landene gjør for lite for å unngå arbeidsledighet, slik de tidligere gjorde for lite for å unngå krig. En viktig årsak er vel at både krig og arbeidsledighet rammer først og fremst de minst mektige gruppene.  Tiltak av den typen jeg har nevnt her, vil derimot først og fremst ramme de mektigste gruppene (dvs. økt skattenivå) og gavne de minst mektige (dvs. økte offentlige utgifter). Det er nok en viktig årsak til at de i så liten grad brukes. (En annen årsak kan være venstreorienterte motforestillinger mot å tillate ualminnelig lave lønninger, jfr. det ovennevnte forslaget for Spania.)

**  Hovedårsaken til finanskrisen var høyreorientert politikk (dvs. deregulering av USAs finansnæring). Og hovedårsaken til at finanskrisen fører til massearbeidsledighet, er også høyreorientert politikk (dvs. motvilje mot å bekjempe arbeidsledighet vha. økte offentlige utgifter selv om det er den eneste muligheten).

Fjern streikeretten - da kan en redusere lønnsgapet mellom privat og offentlig sektor

2010-06-12T02:45:00.000-07:00

En kommentator til mitt blogginnlegg "Apropos storstreiken: Fjern streikeretten" var opptatt av lønnsgapet mellom privat og offentlig sektor. Mitt syn: En bør fjerne streikeretten, og sende alle forhandlingsbrudd til tvungen lønnsnemnd. Lønnsnemnda, som utnevnes av regjeringen, vil da kunne redusere lønnsgapet mellom privat og offentlig sektor.

For at offentlig ansatte skal få økt inntekt, må Norges inntekt økes, og/eller resten av befolkningen må få en mindre andel av Norges inntekt:

* Streiker innebærer produksjonstap, dvs. en lavere inntekt for Norge. Hvis streikeretten fjernes, vil folk merke dette bl.a. ved redusert fagforeningskontingent, siden fagforeningene ikke lenger behøver å ha streikekasser.

* Hvilke grupper vil øke sin andel av Norges inntekt, om streikeretten fjernes? Bl.a. mange offentlig ansatte, tipper jeg:

a) Privat ansatte har i dag antakelig mer nytte av streikeretten enn offentlig ansatte. Private arbeidsgivere er reddere for streiker enn staten/kommunene, fordi deres salg reduseres under streiker, streiker fører muligens til tap av kunder, og streiker i offentlig sektor sendes vel vanligvis raskere til tvungen lønnsnemnd enn streikene i privat sektor. Kommunene, derimot, sparte 500 millioner kroner på den nylig avblåste storstreiken.

b) Fjerning av streikeretten vil innebære at lønn i større grad bestemmes ut fra hva lønnsnemnda mener er rimelig. Og den lønnsforskjell som en i dag har mellom privat og offentlig sektor, tror jeg vil bli ansett å være større enn det som er rimelig. En grunn til det er punkt a, som forenklet sagt innebærer at privat ansatte har kunnet streike seg til en høyere lønn enn offentlig ansatte.

Men en bør huske:

1 Offentlig ansatte har bedre pensjonsordning og tryggere jobber enn mange i privat sektor.

2 For ufaglærte/lavtlønte er offentlig sektor lønnsledende, dvs. (så vidt jeg vet) at de offentlig ansatte tjener mest.

Punkt 2 innebærer at inntektsfordelingen er jevnere blant offentlig enn privat ansatte. Den ujevne inntektsfordelingen i privat sektor er et annet problem lønnsnemnda kan gjøre noe med, om streikeretten fjernes.

Apropos storstreiken: Fjern streikeretten

2010-06-04T04:30:00.000-07:00

Apropos "storstreiken i kommunene", vil jeg gjerne nevne mitt glimrende blogginnlegg "Fjern streikeretten". En bør fjerne streikeretten, og i stedet sende forhandlingsbrudd rett til tvungen lønnsnemnd.

Streikeretten kalles en "demokratisk rettighet". Ja, den er et demokratisk framskritt sammenliknet med forholdene før i tiden, da arbeidsgiverne vel kunne gjøre stort sett som de ville. Men den er mindre demokratisk enn tvungen lønnsnemnd: Tvungen lønnsnemnd innebærer at lønna blir fastsatt av demokratisk utnevnte personer. Streik innebærer derimot utpressing. Det minner mer om før-demokratiske forhold, hvor ting ble avgjort vha. utpressing o.l.

Med obligatorisk tvungen lønnsnemnd kan en kanskje redusere arbeidsledigheten sterkt, fordi lønnsnemnda kan begrense lønns- og (dermed) prisveksten ved lav arbeidsledighet. Lønnsnemnda kan også redusere urettferdigheter og inntektsulikheter. Dette vil kort sagt gi de folkevalgte et verktøy som de ikke har i dag.

E24 er så høyredominert at det er udemokratisk

2010-05-16T04:34:00.000-07:00

En klikkerunde på "Norges største økonominettsted", E24, ga følgende resultat: Jeg fant 32 gjestekommentatorer, derav 9 som representerer politiske organisasjoner. De 9 fordelte seg slik:

Høyre: 3
Frp: 2
Tidligere leder av Frps utredningsinstitutt (Jan Arild Snoen): 1
Civita: 1
Europabevegelsen og Bellona: 1
NHO: 1

Blant disse 9 er mao. den høyreorienterte tendensen mildt sagt sterk.

Om de 32 – 9 = 23 andre kommentatorene: 9 er ”mediefolk” (hvorfor så mange mediefolk, spør jeg), 5 “finansfolk”, 6 “andre næringslivsfolk” og 3 professorer. Kommentarene til disse 23 er vel vanligvis vanskelige å plassere politisk. Men den tendensen som er, er vel vanligvis høyreorientert.

Kort sagt, en så sterk høyredominans er lite demokratisk.

Og - hvorfor skal økonominettsteder være høyreorienterte i det hele tatt, slik de vel alle er? For å si det enkelt, økonomien er jo like mye arbeidstakernes som arbeidsgivernes?

Civita i seng med latinamerikanske høyreekstremister

2010-05-08T01:03:00.000-07:00

Det høyreorienterte Civita har hjulpet stiftelsen "Human Rights Foundation" (HRF) med å arrangere det nylig avholdte "Oslo Freedom Forum".

Ifølge det venstreorienterte Manifest er HRF en uvanlig menneskerettighetsorganisasjon (link til notatet på denne siden): HRFs representant i Storbritannia har uttalt: "Advocating for violence yes I have mentioned in many occasions that in my view that is the only solution left for dealing with [Venezuelas president Hugo] Chávez. Den tidligere representanten i Bolivia, som nå har flyktet til USA, har innrømmet at han noen ganger møtte en leiesoldat som ifølge Bolivias myndigheter var engasjert av bl.a. HRF Bolivia for å drepe landets president Evo Morales.

Ifølge Manifests Magnus E. Marsdal og Eirik Vold er også noen av deltakerne på Oslo Freedom Forum uvanlige: "Norge, det internasjonale samfunn og selv USA under George W. Bush fordømte kuppet i Venezuela [i 2002]. [...] Mannen som ledet den væpnede arrestasjonen av justisministeren under militærkuppet heter Leopoldo López. López gikk sammen med resten av ledelsen i partiet Primero Justicia like før kuppet ut på TV og stilte ufravikelig krav om at nasjonalforsamlingen, sentralbanksjefen, riksadvokaten og den folkevalgte presidenten måtte vekk [...]. Under Oslo Freedom Forum 2010 opptrer López som «Hero of Human Rights»."

Civita-leder Kristin Clemet har svart: "Magnus Marsdal hevder at [López og en ”Voice of Freedom” på arrangementet, Marcel Granier] har vært delaktige i et kuppforsøk mot Hugo Chavez i 2002. Selv benekter de dette, og Amnesty International, som forsøker å undersøke slike påstander, finner ikke noe bevis for at dette er sant."

Men:

Marsdal og Vold har lagt ut et TV-innslag om den ovennevnte arrestasjonen, hvor López blir intervjuet, og bl.a. sier (1:30 ut i videoen, TV-innslaget fra før kuppet starter 1:35): "Da vi kom dit, fikk vi opp døren med hjelp fra låsesmed." López var mao. åpenbart med på dette. Clemets påstand er enten usann eller triksing med betydningen av ord som "delaktige" eller "bevis".

Marsdal og Vold om ovennevnte Marcel Granier: "Graniers private TV-kanal RCTV spilte en viktig rolle i militærkuppet." I f.eks. den ovennevnte videoen ser en et TV-innslag hvor kuppmakerne takker bl.a. RCTV (4:45 ut i videoen).

Ifølge Marsdal og Vold "støttet [en annen ”Hero of Human Rights” på arrangementet, Armando Valladares] militærkuppet mot Honduras’ lovlig valgte president (28. juni i fjor) så iherdig at det brutale Micheletti-diktaturet dekorerte ham med en av de høyeste ordener Honduras har gitt noen utlending". Clemet kommenterer ikke dette.

Kort sagt:

** Klemet kommenterer ikke kritikken av Valladares. Og henvisningen til Amnestys manglende bevis kan vanskelig dreie seg om noe annet enn triksing med betydningen av ord, siden Marsdal og Vold har bevis, jfr. videoen (som Klemet ikke kommenterer). Klemets "svar" er mao. egentlig ikke noe svar på kritikken.

** Jeg er overrasket over hvor dårlig dette er, på alle vis. Og det kommer fra en som slett ikke hadde høye tanker om Civita på forhånd.

Harald Eia: "Jeg er sosialdemokrat."

2010-04-21T12:30:00.000-07:00

Parlamentarisk leder i Ap, Helga Pedersen, vil møte Hjernevask-Harald "for å høre om han har noen innspill til oss som styrer forskningspolitikken". Harald svarte bl.a.: "Jeg er sosialdemokrat. Jeg ble glad over å bli kontaktet av Arbeiderpartiet - mye mer glad enn når høyresida begynner med «hva var det vi sa»."

En Høyre-mann fortalte meg en gang at Høyre-folk så venstreorienterte som velmenende men urealistiske. Hjernevask har vist et eksempel på dette - en "venstreorientert" tendens til å undervurdere genetiske forskjeller mellom ulike etniske grupper og mellom menn og kvinner.

Venstresiden bør selvfølgelig ha en realistisk virkelighetsoppfatning. Ellers gir den bare høyresiden gode kort på hånda.

Bakoversveis av Harald Eias "Hjernevask"

2010-03-02T12:40:00.000-08:00

Jeg fikk litt bakoversveis av Harald Eias ”Hjernevask” i går. Jeg hadde ikke trodd at Eia ville finne noen kjønnsforskere som disse to – som i den grad virket å være avvisende til genetiske forklaringer på statistiske forskjeller mellom kvinners og menns atferd. Men kanskje er disse forskerne ikke så urealistiske som de ga inntrykk av i "Hjernevask". I en debatt med Eia, sa så vidt jeg husker den ene forskeren at han ikke trodde genetiske faktorer skapte "absolutte forskjeller" mellom kvinner og menn. Hva han mente med "absolutte forskjeller", var litt uklart. Men om han mente noe annet enn statistiske forskjeller, og det gjorde han nok, kan det mao. hende at han og Eia egentlig er mer enige om statistiske forskjeller enn han ga inntrykk av i "Hjernevask".

Harald Eia, sosialdemokrater er ikke idioter!

2010-02-13T01:55:00.000-08:00

Harald Eia er min favorittkomiker. Men på Skavlan i går kveld sa han, mht. debatten om arv og miljø, at sosialdemokrater så mennesker som ”tomme disketter” som ble formet av sitt miljø, mens det å innse arvens betydning var ”konservativt”. Men det er jo like urettferdig som å si at konservative tror miljøet er uten betydning.

Jeg vet praktisk talt intet om arv-miljø-debatten. Men Marx hadde vel en tanke om vha. kommunismen å skape et kommunistisk menneske, som var mindre egoistisk. Og kvinnebevegelsen har eller har vel hatt tendens til å undervurdere arvelige forskjeller mellom menn og kvinner.

Disse ”feilene” av Marx og kvinnebevegelsen følger et mønster som vel er vanlig: Nye politiske ideer, som utfordrer etablerte forestillinger, har gjerne sin mest ekstreme form i begynnelsen. De nye etablerte forestillinger som med tiden dannes, er gjerne en mellomting mellom de gamle etablerte forestillingene og disse mest ekstreme formene av de nye ideene.

M.a.o.: Det er ikke bare Marx og kvinnebevegelsen som har gjort feil. Også de konservative som forsvarte de gamle etablerte forestillinger, gjorde feil. Hvem vil tilbake til den form for undertrykking av arbeidsfolk og kvinner som hhv. Marx og kvinnebevegelsen reagerte på?

Og jeg har mer hjerte for Marx og kvinnebevegelsen enn deres konservative motstandere, av to grunner:

** De konservative forsvarte undertrykking, bl.a. fordi de hadde nytte av den.

** De tekniske oppfinnelser vi nyter godt av i dag, er et resultat av masse prøving og ikke minst feiling gjennom tidene. De oppfinnere som fant på mislykte oppfinnelser, bidro med prøving, i motsetning til dem som aldri tenkte en ny tanke. (Og, det å se Marx og kvinnebevegelsen som mislykte ”sosiale oppfinnere”, er å undervurdere begge. De har begge sin del i vellykkede ”sosiale oppfinnelser” som for eksempel alles like rett.)

Livsmotto og tenkemåter

2010-01-29T11:40:00.000-08:00

LIVSMOTTO

For en del år siden pleide Dagbladet å spørre kjendiser o.l. om deres livsmotto. To jeg husker:

Ole Paus: "Hold ut!"

Dag Berggrav: "Søk det gode, og gled deg over de lyse sider ved livet."

Paus' bidrag er morsomt og godt, mao. "Visst er det et helvete, men hold ut likevel!"

Berggrav var bl.a. skipresident. Med "det gode" kan en mene det gode f.eks. både moralsk og prestasjonsmessig.

Flere nevnte "Tenk positivt". Andre uttrykk for dette er "Glasset er halvfullt, ikke halvtomt", "Det viktigste er ikke hvordan en har det, men hvordan en tar det", eller Berggravs "... gled deg over de lyse sider ved livet".

Ellers, her er to tenkemåter jeg har hatt nytte av, ved både grundig og kortvarig tenking:

TENKEMÅTE 1: Å LÆRE AV HISTORIEN

En kan dele tenkingen om et tema opp i tre deler:

1 Deskriptivt om fortiden: Hva har skjedd, og hvorfor?

2 Normativt om fortiden: Hvilke feil er gjort, av hvem? Hvorfor er dette feil, og hvorfor ble disse feilene gjort?

3 Normativt om framtiden: Hva bør jeg/vi gjøre?

Punkt 3 er hovedspørsmålet. Men en bør ikke bare gå rett løs på 3, men også tenke over 1 og 2, dvs. historien. Da forstår en temaet og andres synspunkter bedre. Det kan føre til f.eks. mindre svart-hvitt-tenking og mindre "tunnelsyn" (dvs. det å "se" bare ett moment).

TENKEMÅTE 2: SPØRSMÅL

Denne tenkemåten innebærer å stille spørsmål, og så prøve å besvare disse. Spørsmålene kan være rene innfall, eller de kan være systematisk valgt. Ved å spørre om "alt mulig" om et tema, kan en se ting en ikke har tenkt på, svakheter ved eget syn, o.l. F.eks. ble visst den første måneferden planlagt ut fra tusenvis av spørsmål.

Katastrofal feil av Obama

2010-01-26T13:42:00.000-08:00

"I et forsøk på å begrense USAs budsjettunderskudd skal president Barack Obama ta sikte på å fryse det innenlandske offentlige forbruket i tre år."

Arbeidsledigheten i USA er nå 10 %. Hvis Obama gjennomfører dette, vil ledigheten antakelig være høy også ved neste presidentvalg, i 2012. Det kan bety at Obama taper det valget. Og det er hovedsakelig derfor republikanerne har presset Obama til dette.

Som nevnt, har det føderale budsjettunderskuddet i prosent av skatteinntektene, økt under alle de fem republikanske presidentene siden 1970 (med mulig unntak av Nixon). Og det er blitt redusert under de to demokratiske, Carter og Clinton. Og nå har Obama altså latt seg presse til å bli den tredje demokraten på rad som reduserer underskuddet. Men USA kan og bør redusere underskuddet først når ledigheten blir lavere.

Dette er, som Paul Krugman sier, "pure disaster".

Kynisme-kurset: Om USAs gjeld

2010-01-08T16:16:00.000-08:00

Den føderale gjelden (dvs. "statens" gjeld) i USA, er stor. Min omtale av den i kynisme-kurset, kan ha virket litt lettvint. Derfor litt mer:

Det kan godt hende at den føderale gjelden etterhvert blir et stort problem. Men det er i så fall neppe fordi problemet er vanskelig å løse, men fordi evnen til å løse problemer, er nedsatt.

To måter å løse problemet på:

A) USA kan heve sitt lave skattenivå, og bruke disse økte skatteinntektene dels til å betale føderal gjeld, dels til å øke de føderale utgiftene. Hensikten med å øke de føderale utgiftene, er å unngå at skatteøkningene fører til lavere sysselsetting. (For å opprettholde eller øke sysselsettingen, er det ikke nødvendig at de føderale utgiftene øker like mye som skatteinntektene. Det skyldes bl.a. at en del av de pengene som beskattes, ville ha blitt brukt på ikke-amerikanske varer, om de ikke hadde blitt beskattet.)

B) Skatteøkninger er ikke nødvendig. Det er tilstrekkelig at den føderale gjelden øker langsommere enn landets inntekt (dvs. ca. BNP). Da vil den føderale gjelden i forhold til inntekten stadig gå nedover, dvs. at gjelden blir et stadig mindre problem.

Om evnen til å løse gjeldsproblemet: Særlig republikanerne hemmer denne evnen. De vil redusere skattenivået. Og de stemte mot den nye helsereformen, som på sikt vil redusere de føderale helseutgiftene (selv om reformen øker disse utgiftene på kort sikt).

Kort sagt: Arbeidsledigheten i USA er nå rundt 10 %, og sentralbanken ("The Fed") kan ikke gjøre stort mer for å redusere ledigheten. Da er det riktig å redusere ledigheten vha. et økt føderalt budsjettunderskudd.

Kurs i kynisme (kursledere: USAs høyreside)

2010-01-02T15:49:00.000-08:00

I amerikanske media har det i høst vært mye bekymring for offentlig sektors gjeld.



Fire spørsmål:

1 Er bekymringen berettiget?

Bekymring er berettiget, men nå overdrives dette, fordi det er politisk opportunt.

I 1950 var "federal debt in the hands of the public" 80 % av BNP i USA. Ti år etter, i 1960, var dette nesten halvert, til 46 %. Dette skjedde selv om den føderale gjelden økte, fordi BNP økte mye mer. USA ligger an til å nå 1950-nivået, 80 %, om ca. 10 år. Kort sagt:  Slikt er løst før, og kan løses igjen.

2 Hva er motivet for bekymringen?

Høy arbeidsledighet vil styrke republikanernes sjanser i valgene i 2010 og 2012. Derfor tror orakelet Paul Krugman at de faktisk ønsker høy arbeidsledighet. Og bl.a. derfor skaper de nå bekymring for offentlig sektors gjeld, for å forhindre at demokratene reduserer arbeidsledigheten vha. økte offentlige budsjettunderskudd.



3 Hvordan kan jeg påstå at de er så kyniske?

**  Denne figuren viser (tror jeg) det føderale budsjettoverskuddet (plusstall) eller -underskuddet (minustall) i prosent av ca. føderale skatteinntekter.

Fra 1950 til 1970 var underskuddet rundt 0 %. Siden har underskuddet økt under alle de fem republikanske presidentene (med mulig unntak av Nixon), og blitt redusert under de to demokratiske presidentene (Carter 1976-80, Clinton 1992-2000).

** Et stort føderalt budsjettunderskudd bl.a. vha. skattelettelser (særlig til de mest velstående), har faktisk vært et bevisst verktøy for republikanerne, siden 1980-tallet.  Tanken har vært å gjøre offentlig sektors gjeld tyngende, for å gjøre det lettere å presse gjennom kutt i velferdsgoder. Denne strategien har de kalt "starving the beast", hvor offentlig sektor altså er "the beast". Deres plutselige bekymring for budsjettunderskuddet nå, er mao. ikke ekte.

4 Hva minner budsjett-bekymringene om?

Paul Krugman: "There’s something disturbingly familiar about the current deficit hysteria. There’s the way that fear, and a demand for action against a supposed threat, has spread despite the lack of any solid evidence to support it. There’s the way that many news stories seem to present only one side of the argument, and suppress or neglect contrary evidence [...].

And I suddenly realized what it is: it’s like the runup to the Iraq war, when all the serious people knew that Saddam was working on nukes and invasion was the only option, and anyone who pointed out that there was no evidence to that effect was a flake."

Moral:  Dette er et sterkt eksempel på en vanlig ting - å ha motiver en ikke kan si rett ut, og å ty til ulike typer triks (jfr. både spørsmål 3 og 4) for likevel å få støtte.

To fine julesanger

2009-12-23T17:06:00.000-08:00

God jul! To fine julesanger:

Oslo Gospel Choir: Mitt hjerte alltid vanker

The Band: Christmas Must Be Tonight

Klimatoll: Bra, Petter Olsen!

2009-12-17T16:08:00.000-08:00

Petter Olsen foreslår "å tollbelaste all import fra land som insisterer på å fortsette ødeleggelsen av atmosfæren". Enig. Et annet tiltak jeg har tenkt på (som ikke blir gjennomført, I know): Land som ikke aksepterer en seriøs klimaavtale, får ikke delta i Olympiske Leker, fotball-VM, o.l. Og om Olympiske Leker o.l. ikke godtar dette, blir de boikottet, og alternative arrangementer gjennomføres for klimaavtale-landene.

Slikt press kan virke. Og om det ikke skulle virke, vil det i alle fall innebære at de landene som prøver å være gratispassasjerer, blir møtt med den reaksjon de fortjener.

Klimaforhandlinger: Uansvarlige høyreorienterte, ikke Obama, bestemmer

2009-12-12T10:23:00.000-08:00

For at Senatet i USA skal akseptere en internasjonal klimaavtale, kreves støtte fra hele 67 av Senatets 100 senatorer. I dag er 60 av de 100 senatorene demokrater (e.l.). Etter valget neste år blir det antakelig færre. Det innebærer antakelig at det vil være nærmest umulig for Barack Obama å få USA med på en seriøs klimaavtale. Det kan imidlertid hende at USA neste år vil innføre nye nasjonale klimatiltak, da det krever "bare" 60 senatorer.

Hvorfor "nærmest umulig"? Paul Krugman om republikanerne i Representantenes Hus i sommer: "[M]ost rejected [de ovennevnte nye klimatiltakene] because they rejected the whole notion that we have to do something about greenhouse gases. [... The] deniers are choosing, willfully, to ignore that threat, placing future generations [...] in grave danger, simply because it’s in their political interest to pretend that there’s nothing to worry about."

Hva bør klima-trekkhester som EU og Norge gjøre? De bør i alle fall påpeke hva som er hovedproblemet - ikke "Obama", ikke "USA", men "republikanerne". Og de bør markere overfor både amerikanske velgere og Kina, India, osv., hvor uansvarlige de er.

Tobin-skatt: Gordon Brown får støtte

2009-11-29T02:15:00.000-08:00

Under G20-møtet (dvs. et møte for de ca. 20 viktigste landene økonomisk sett) forleden foreslo Storbritannias statsminister Gordon Brown å innføre en såkalt "Tobin-skatt" (etter "oppfinneren" James Tobin) på alle finansielle transaksjoner, bl.a. valutatransaksjoner. Men responsen var negativ, bare Frankrike og Tyskland så ut til å støtte forslaget. Lederen for Det internasjonale pengefondet (IMF), Dominique Strauss-Khan, mente at ideen "egentlig er umulig, [siden] transaksjoner er veldig vanskelige å måle", slik at en Tobin-skatt blir lett å unngå.

Men på fredag fikk Gordon Brown viktig støtte, fra økonomen og sjefssynseren (se nedenfor) Paul Krugman, som kommenterte IMF-lederens argument slik: "[W]hile traders are all over the place, a majority of their transactions are settled — i.e., payment is made — at a single London-based institution. This centralization keeps the cost of transactions low, which is what makes the huge volume of wheeling and dealing possible. It also, however, makes these transactions relatively easy to identify and tax."

Nevnte James Tobin har begrunnet skatten slik: "The idea is very simple: at each exchange of a currency into another a small tax would be levied - let’s say, 0.1% of the volume of the transaction. This dissuades speculators as many investors invest their money in foreign exchange on a very short-term basis. If this money is suddenly withdrawn, countries have to drastically increase interest rates for their currency to still be attractive. But high interest is often disastrous for a national economy, as the nineties’ crises in Mexico, South East Asia and Russia have proven.”

OM KRUGMAN

Men hvorfor skulle det være så viktig hva Paul Krugman måtte mene? Økonomen Brad DeLong sier:

Remember that Paul Krugman is right.

If your analysis leads you to conclude that Paul Krugman is wrong, refer to rule #1.

I anledning en leder i The Wall Street Journal (WSJ), kvitterte Krugman nylig slik: "Also, with apologies to Brad DeLong, when reading WSJ editorials you need to bear two things in mind:

1. The WSJ editorial page is wrong about everything.
2. If you think the WSJ editorial page is right about something, see rule #1.

After all, here’s what you would have believed if you listened to that page over the years: Clinton’s tax hike will destroy the economy, you really should check out those people suggesting that Clinton was a drug smuggler, Dow 36000 [Dow-indeksen er nå ca. 10 000], the Bush tax cuts will bring surging prosperity, Saddam is backing Al Qaeda and has WMD, there isn’t any housing bubble, US households have a high savings rate if you measure it right."

Og, joda, ifølge WSJ er en Tobin-skatt en dårlig ide.

Trellenes historie

2009-11-15T10:20:00.000-08:00

På loppemarked har jeg kommet over mye interessant, f.eks. "Min svenske historie" av Vilhelm Moberg fra 1970. Det første kapitlet er viet trellene (dvs. slavene) i Sverige:

**  Trellehold ble offisielt opphevet i Sverige i 1335 (i Norge ca. 150 år tidligere), etter å ha vart i antakelig flere tusen år. Sveriges befolkning rundt år 1000 er anslått til 500 000. Antakelig var minst 100 000 av dem treller. De fleste trellene var antakelig svenske, treller fra andre land var mao. i mindretall.

** To grunner til at trelleholdet gradvis forsvant vha. frigivelser:

a) Kristendommens framgang, jfr. "Kristi lære om alle menneskers likeverdighet". (Likevel, "den katolske kirke [...] praktiserte [lenge] slavesystemet på sine egne gods".)

b)  Jordeiernes tilgang på arbeidere ble etterhvert så bra pga. befolkningsveksten, at de ikke lenger trengte å bruke penger på vakthold for å beholde dem (Wikipedia).

** Trellene hadde i likhet med buskapen ingen rettigheter, f.eks. kunne de drepes eller få ørene skåret av. Ved blotfestene ble treller ofret til gudene.

** Trellene fikk lite tiltalende navn, f.eks.:

Mannsnavn: Klurr, Klegge, Fjøsne, Kefse, Fulne, Drumb, Lut, Sote, Leggjalde.

Kvinnenavn: Drumba, Kumba, Økkenkalva, Ysja, Tranebein.

** Etter avskaffelsen av trelleholdet, var mennesker med lite eiendeler forpliktet til å ta tjeneste. Dette varte for noen grupper helt til 1900-tallet. Gjennom hundreårene fikk tjenestefolk så vidt jeg forstår gradvis bedre betingelser. I 1805 ble det "adgang til frie avtaler, slik at tjenestefolk fikk være med og bestemme om sin lønn" (hva denne endringen innebærer, er litt uklart). Helt fram til 1920 var "passende" legemlig avstraffelse av tjenestefolk lovlig (etter 1858 gjaldt dette bare mindreårige).

Hvorfor oppstod ml-bevegelsen?

2009-11-08T02:00:00.000-08:00

I Dagsnytt atten nylig ble boka "Den store ml-boka" av Jon Rognlien og Nik Brandal diskutert. Tidligere ml-er Toril Brekke pekte på Vietnam-krigen som en viktig årsak til at ml-bevegelsen oppstod. Også det følgende kan ha bidratt:

** Det USA-støttede kuppet mot den demokratisk valgte regjeringen i Chile i 1973, ble ansett som et eksempel på at demokratiske metoder for å oppnå sosialisme ville bli undertrykt med vold. (Selv har jeg tenkt på om drapene på Kennedyene i hhv. 1963 og 1968 og på Martin Luther King jr. i 1968 kan ha virket litt på samme måte.)

** Denne nettsiden lister opp bl.a. 21 intervensjoner av USA i andre land i perioden 1945-1974. I ca. 8 av de 21 tilfellene fikk USA ikke viljen sin gjennom. I 6 av disse 8 tilfellene var kommunister USAs motstandere (Kina 1945-49, Albania 1949-53, Øst-Tyskland 1950-tallet, Vietnam 1950-73, Kambodsja 1955-73, Cuba 1959). Dessuten fikk USA kanskje ikke viljen sin i Midt-Østen 1956-58 og i Indonesia 1957-58 (men i Indonesia greide USA det omsider i 1965). Vietnam-krigen og Chile-kuppet inngikk mao. i et mønster: Kommunistiske diktaturer var omtrent de eneste som greide å trosse USAs vilje.

Hva var så galt med USAs vilje? Fra denne nettsiden, om CIA under den kalde krigen:

"CIA operations follow the same recurring script. First, American business interests abroad are threatened by a popular or democratically elected leader. The people support their leader because he intends to conduct land reform, strengthen unions, redistribute wealth, nationalize foreign-owned industry, and regulate business to protect workers, consumers and the environment. So, on behalf of American business [og amerikanske høyreorienterte, vil jeg legge til], and often with their help, the CIA mobilizes the opposition.

First it identifies right-wing groups within the country (usually the military), and offers them a deal: "We'll put you in power if you maintain a favorable business climate for us." The Agency then hires, trains and works with them to overthrow the existing government (usually a democracy). It uses every trick in the book: propaganda, stuffed ballot boxes, purchased elections, extortion, blackmail, sexual intrigue, false stories about opponents in the local media, infiltration and disruption of opposing political parties, kidnapping, beating, torture, intimidation, economic sabotage, death squads and even assassination.

These efforts culminate in a military coup, which installs a right-wing dictator. The CIA trains the dictator's security apparatus to crack down on the traditional enemies of big business, using interrogation, torture and murder. The victims are said to be "communists," but almost always they are just peasants, liberals, moderates, labor union leaders, political opponents and advocates of free speech and democracy. [...]

The Association for Responsible Dissent ["the short-lived [...] organization of former CIA and government officials"] estimates that by 1987, 6 million people had died as a result of CIA covert operations." Jeg vet ikke hvordan de har kommet fram til et slikt tall, men skal prøve å finne ut noe om det.

- Amerikanske myndigheter lot finanskrisen utvikle seg mot bedre vitende

2009-10-31T20:18:00.000-07:00

James K. Galbraith (sønn av mer kjente John K. Galbraith) uttalte nylig om finanskrisen:

“[T]he point about the crisis, is that it could have been prevented. The people in authority two, three, five years ago, knew how to prevent it. They chose not to act, because they were getting a political and an economic benefit out of the speculative explosion that was occurring. [...]

The Federal Reserve, in particular, knew that the dam was cracking. Alan Greenspan, I think, almost surely knew this, and chose to wait until it had washed away. [...]

They let all of this run, because they were getting a superficially stronger economy out of it. The ownership society, all that was a scam, basically, designed to lure people who could never afford these mortgages into accepting them. And yes, I think they, any rational person, certainly people in the [finans] industry, knew that this was not going to last. There was a little industry code, I’ve learned, IBGYBG. “I’ll be gone. You’ll be gone.” [...]

[Intervjueren]: But that’s criminal fraud.

[Galbraith]: Oh sure. There was a huge amount of it. The Bush administration did not actively investigate the fraud that they knew, that the FBI knew was occurring, from 2004 onward.

Jeg tror ham så gjerne. Dette er bare enda et eksempel på amerikanske høyreorientertes uansvarlige mentalitet. I 2003, mens Bush fremdeles stod høyt i kurs, beskrev Paul Krugman denne mentaliteten slik (dette var den første spalten til Krugman jeg leste, og siden har jeg vært en stor fan):

“Faced with a real problem - terrorism, the economy, nukes in North Korea - the Bush administration’s response has nothing to do with solving that problem. Instead it exploits the issue to advance its political agenda. [...] Ideology aside, will these guys ever decide that their job includes solving problems, not just using them?”

Einar Førde

2009-10-30T19:50:00.000-07:00

Begge biografiene om Einar Førde - Frank Rossaviks "Stikk i strid" og Tor Obrestads "Einar Førde" - synes jeg var interessante og gode. Et par glimt fra Førdes barndom i Høyanger ("Stikk i strid" s. 27-28 og 35-36):

DIKT

"Som sjuåring fekk Einar Førde æra av å deklamera eit sjølvvalt dikt frå balkongen på Høyanger skule 17. mai. Då dagen nærma seg, ante foreldra uråd og ville vita kva for dikt poden hadde tenkt å lesa opp. Han nekta plent og lenge, men etter press og trugsmål måtte han dagen før leggja "Likfunn" av Jacob Sande på bordet. Dette diktet er ei morbid, grisete affære som eignar seg lite for 17. mai, og ganske særleg ikkje for ein sjuåring. Foreldra tvinga han til å byta det ut, og Einar Førde grein seg i søvn. [...]

Men få år seinare - i tredje eller fjerde klasse - blei han og tre andre plukka ut av norsklæraren til å lesa opp for 17. mai-toget. Då var han utanfor jurisdiksjonen til foreldra, for no var det læraren som bestemte. Og då fekk Einar Førde hemn for det forsmedelege som hende i 1950, og las opp "Likfunn". Det vekte ikkje oppsikt, berre latter, og medelevane var misunnelege fordi han hadde fått lesa opp noko så tøft. [...] Endeleg fekk han deklamere favorittdiktet sitt:

So fann dei han Ole Johan,

langt burte i Håsteins-hagen.

Der låg han og rotna og brann,

med solsteiken rett i magen.

Og magen var grøn og blå,

av steinklaka gorr og slim,

og flugor og kvitmakk små,

aula i yrjande stim.

Dei neste versa blir endå verre."

GJENGKRIGER

"Gjengmedlemene var gjerne 10-14 år, mens leiarane var litt eldre, og det som gjekk føre seg, var ikkje leik. Mange har framleis arr etter krigsskadar. [...]

Kva var så Einar Førde si rolle i gjengkrigane i Høyanger? Han var aldri leiar. Ingen hugsar heller at han var med og slost. Han meinte han var for liten og veik til det, og sprang helst unna når det drog seg til. [...] Men han hadde ein funksjon som han fylte med stor iver: Han heldt eldfulle talar før slaga, for å mana krigarane til dåd."

Oljefondet kan redde verden

2009-10-22T14:33:00.000-07:00

Hvordan? Jo, oljefondet e.l. bør investere stort i utvikling av klimavennlig teknologi. Ny teknologi er antakelig/kanskje nødvendig for å avverge en klimakatastrofe. Et eksempel:

I et brev til Barack Obama i desember 2008 foreslo klimaeksperten James Hansen ”urgent R&D [research & development] on 4th generation nuclear power”:

“4th generation nuclear power (4th GNP) and coal-fired power plants with carbon capture and sequestration (CCS) at present are the best candidates to provide large baseload nearly carbon-free power (in case renewable energies cannot do the entire job). Predictable criticism of 4th GNP (and CCS) is: “it cannot be ready before 2030.” However, the time needed could be much abbreviated with a Presidential initiative and Congressional support. <…>

Existing nuclear reactors use less than 1% of the energy in uranium, leaving more than 99% in long-lived nuclear waste. 4th GNP can “burn” that waste, leaving a small volume of waste with a half-life of decades rather than thousands of years.”
Dette høres jo fantastisk ut, ikke minst den siste setningen.

I 2006 brukte industrilandene 85 ganger så mye penger på militær r&d som på fornybar energi r&d. Oljenasjoner som Norge har et særlig ansvar for å bidra til å rette opp galskapen.

Fjern streikeretten

2009-10-16T15:40:00.000-07:00

Brudd i lønnsforhandlinger bør bli sendt direkte til tvungen lønnsnemnd, istedenfor å føre til streik (eller lockout):

Lønn bør ikke bestemmes av arbeidstakeres og arbeidsgiveres evne til å presse hverandre i en streik. Lønn bør heller bestemmes ut fra en lønnsnemnds vurdering av hvor høy lønna bør være. En lønnsnemnd kan vektlegge viktige hensyn som for eksempel arbeidsledighet og inntektsfordeling, og kan ignorere "usaklige" hensyn som evne til å presse hverandre.

Streikeretten gir neppe en jevnere inntektsfordeling enn lønnsnemnd vil (og ikke minst kan) gi. Tvert om virker det som om høytlønnsgrupper er overrepresenterte blant de streikende.

Historisk sett har myndighetene grepet sterkere og sterkere inn i arbeidslivet og livet ellers. Streik hadde en funksjon da det ikke fantes noen lønnsnemnd, og hvor arbeidstakerne var lettere å utnytte enn i dag (bl.a. pga. svakere stillingsvern og dårligere trygdeordninger). En overgang fra streikerett til lønnsnemnd vil minne om f.eks. overgangen fra privat veldedighet til velferdsstat.

Streik innebærer store kostnader og andre ulemper, for både arbeidstakerne (via høy fagforeningskontingent for å finansiere streikekassen), arbeidsgiverne og arbeidsgivernes kunder o.l.

Bjarne Håkon Hanssens høyreorienterte talemåte bidrar til misoppfatninger

2009-10-12T11:50:00.000-07:00

I forbindelse med sin overgang til det private næringsliv, uttalte helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen: “- Som heltidspolitiker har jeg vært med på å bruke store verdier i mange år. Men jeg vet at verdiene må skapes, og nå skal jeg være med å skape dem”.

Politikere og offentlig sektor bruker ikke verdier, de bruker ressurer (arbeidskraft, PC-er osv.) for å skape verdier (friske pasienter osv.) - akkurat som privat sektor. Et sykehus blir ikke mer verdiskapende om det finansieres av kunder enn av skattebetalere (bortsett fra hvis dette skulle lede til mer effektive arbeidsmåter e.l.). Og dagligvarer kunne ha vært gratis (og rasjonert) og finansiert av skattebetalerne (som sykehusinnleggelser nå), uten at det ville ha gjort dagligvarebutikkene mindre verdiskapende.

Jeg hørte en gang en lege lure på om det han gjorde ikke var “verdiskapende” på samme måte som næringslivets verdiskaping. Talemåter som "verdiskapende næringsliv" skaper mao. misoppfatninger, og kan gi ansatte i offentlig sektor mindre respekt for arbeidet sitt enn de bør ha.

Takk for verdiskapingen og lykke til videre, Hanssen!

USA: Groteskt uærlige høyreorienterte

2009-10-10T17:26:00.000-07:00

Amerikanske høyreorienterte er så kyniske at det også er litt komisk. I f.eks. den pågående debatten om Obamas helsereform, har de viselig innsett at sannheten helst ikke bør komme fram:

Krugman på mandag: “For the main G.O.P. [dvs. republikanernes] line of attack is the claim — based mainly on lies about death panels [se nedenfor] and so on — that reform will undermine Medicare [dvs. helsehjelpen til eldre amerikanere]. [..] Think about just how bizarre it is for Republicans to position themselves as the defenders of unrestricted Medicare spending. First of all, the modern G.O.P. considers itself the party of Ronald Reagan — and Reagan was a fierce opponent of Medicare’s creation, warning that it would destroy American freedom. (Honest.) In the 1990s, Newt Gingrich tried to force drastic cuts in Medicare financing.”

Magasinet Rolling Stone hadde nylig en artikkel om “The Lie Machine”, f.eks. om ovennevnte “death panels”:

“Citing page 425 of [Obamas helsereform] — a section that outlines the same kind of optional [dvs. frivillig], end-of-life counseling that Republicans have voted for in the past [min kursivering] — [republikansk eks-viseguvernør Betsy] McCaughey uncorked a terrifying lie. “Congress,” she said, “would make it mandatory — absolutely require that every five years, people in Medicare have a required counseling session that will tell them how to end their life sooner.” The Obama plan, she added, is financed by “shortening your mother or father’s life. [..]

McCaughey has run this con before. During the debate over Clinton’s health care overhaul in the early 1990s, McCaughey [..] claimed [beviselig uriktig] that Hillarycare would prevent even wealthy Americans from “going outside the system to purchase basic health coverage you think is better.” [..] McCaughey’s claim was echoed endlessly in the press, with each repetition pounding a stake further into the heart of the reform effort.

[..] But what has not been reported until now is that McCaughey’s writing was influenced by Philip Morris, the world’s largest tobacco company, as part of a secret campaign to scuttle Clinton’s health care reform. ([Reformen] would have been funded by a huge increase in tobacco taxes.)

Kort sagt: Betsy McCaughey lyver så det renner - for å hindre folk i å få helsehjelp, og for at tobakksprodusenter skal tjene mer penger. Sånne folk finnes altså, de er ikke bare fiktive skurker i filmer og bøker.

Fakta om asyl

2009-10-04T00:14:00.000-07:00

Aftenposten i dag bekrefter virkelighetsoppfatningen i forrige innlegg: "18.500 asylsøkere er ventet til Norge i år. [..] Så langt i år har nesten 12 000 banket på. 95 prosent av dem har kommet uten pass. [..] Vi må vite sikkert hvem vi har foran oss for å kunne transportere vedkommende ut, forklarer [en politimann]." Å kaste eller gjemme passet sitt virker på meg å være misbruk av asylordningen, i alle eller de fleste tilfeller.

Mer fra artikkelen: "Norge bruker i år over ni milliarder kroner på asylsøkere og bosetting og integrering av flyktninger som får bli. Drift av 145 asylmottak alene koster 2,5 milliarder."

Det dreier seg mao. om store tall, målt i både antall personer og penger. Det styrker argumentene for å bruke sterkere virkemidler mot misbruk av asylordningen.

Ja eller nei til lukkede asylmottak?

2009-09-28T09:27:00.000-07:00

23. august foreslo jeg at “alle asylsøkere må sitte i lukkede mottak i et visst tidsrom etter at de kommer til Norge (men ikke helt til ferdigbehandlet sak for alle [slik Frp har foreslått])”.

Siden har jeg lest Dagbladets Halvor Elvik, som skriver: Frp “vil fengsle [alle asylsøkere] uten lov og dom for ganske lang tid, bare fordi de hører til gruppen asylsøkere”. Det mener han innebærer at “[a]ndre lover og grunnleggende rettsprinsipper skal gjelde for mennesker som plasseres i gruppen asylsøkere, enn for alle oss andre”.

Bortsett fra dette med “ganske lang tid” - jeg er usikker på hvor lenge asylsøkerne bør sitte i lukkede mottak - gjelder denne innvendingen også mot mitt forslag. Mitt svar på innvendingen:

1 Lukkede mottak kan legges på øyer. Det gir bl.a. mer bevegelsesfrihet enn fengsler.

2 Asylsøkerne vil, i motsetning til innsatte i fengsler, fritt kunne forlate Norge. Hvis det er vanskelig for dem fordi de har kastet passet sitt, er det i og for seg selvvalgt.

3 Verneplikten innebærer et sterkt inngrep i personlig frihet. Slike inngrep vil mao. gjelde ikke bare for asylsøkere.

4 Mange prinsipper gjelder ikke fullt ut i alle situasjoner. F.eks. kan soldater som invaderer Norge, skytes av enhver, uten noen dom. Analogt, men selvfølgelig uten sammenlikning forøvrig, er vanlige rettsprinsipper ikke utformet med tanke på situasjonen i dag (slik jeg har oppfattet den, men kanskje tar jeg feil): Mange tar et fly til Norge, kaster passet, og tvinger på den måten Norge til å sørge for seg, inntil Norge, etter en muligens tid- og ressurskrevende etterforskning, eventuelt klarer å bevise e.l. hvem de er, og eventuelt klarer å bevise e.l. at de trygt kan sendes ut igjen.

Hvorfor venstreorientert?

2009-09-18T15:52:00.000-07:00

Et kort svar på dette spørsmålet er: Med å være "venstreorientert" mener jeg å ønske mindre forskjell på folk (målt ved levestandard), med "høyreorientert" det motsatte. Ingen kan vite hva som er ideell (levestandards)fordeling, men det følgende vet en: Den fordelingen en har i dag, er i hovedsak et resultat av at ulike grupper har kjempet for sine interesser. Og da er det mer sannsynlig at de sterke gruppene har klart å få en større del av kaken enn de bør ha, enn at de svake gruppene har klart dette.

Et litt lengre svar:

To argumenter for jevnere fordeling er:

1  Likeverd:  Alles likeverd tilsier like store kakestykker til alle. Større kakestykker til noen må derfor begrunnes.

2 Lykke:  Anta person A har et stort kakestykke og person B et lite, og at A gir litt kake til B. Da vil As "lykke" antakelig gå mindre ned, enn Bs går opp, siden B har fått tilfredsstilt sitt kakebehov i mindre grad enn A.  "Summen" av As og Bs lykke går dermed opp.

Tre argumenter for mindre jevn fordeling er:

1 Belønning: Det er rettferdig at den som skaper mer, får mer.

2 Incitament: Mer kake til den som skaper mer, fører til at flere skaper mer, dvs. at kaken blir større.

3 Seleksjon: En jevnere inntektsfordeling enn i utlandet kan føre til at høyproduktive nordmenn flytter til andre land hvor de får mer kake, mens lavproduktive utlendinger flytter til Norge hvor de får mer kake. Dermed blir den norske kaken mindre.

Mine kommentarer til de tre sistnevnte argumentene:

1 Belønning: De høyproduktive får belønning ikke bare i form av penger, men også i form av status. Jeg er ikke bekymret for at denne belønningen er svakere enn det som er rettferdig.

2 Incitament: Den som må ofre noe for å skape, trenger og bør derfor få incitamenter. Det gjelder bl.a. grundere, som ofrer mye fritid, risikerer investeringer og risikerer å få lav inntekt. Det kan gjelde sjefsstillinger o.l., hvor presset er hardere. Men det gjelder ikke eller i liten grad det å ta utdanning, siden utdanning er interessant, og leder til interessante jobber. Incitamenter bør mao. være presise - og, ja, sterke nok.

3 Seleksjon: Denne effekten gjør ikke stor forskjell på kort sikt, men kan gjøre stor forskjell på lang sikt. Norges fordeling bør derfor ikke vær for jevn, sammenliknet med fordelingen i andre land.

Konklusjon:  Målet er mer utjevning. Men en bør være kreativ for å dempe ulemper av dette mht. incitamenter og seleksjon.

Valg-humor (Youtube)

2009-09-16T07:37:00.000-07:00

Video med 29 000 visninger siden den ble lagt ut for en uke siden:

Hitler finner ut at Erna er utro

Hørt om Laffer-kurven? Det har Erna Solberg.

2009-09-04T14:25:00.000-07:00

Høyreorienterte mener at reduserte skattesatser øker sysselsettingen og den økonomiske veksten, jfr. f.eks. mitt første innlegg. Den ekstreme versjonen av dette er at den økonomiske veksten vil øke så mye, at til og med skatteinngangen øker, på tross av de reduserte skattesatsene. Dette er poenget med den såkalte Laffer-kurven. Nobelprisvinner James Tobin har uttalt om denne kurven: "[t]he 'Laffer Curve' idea that tax cuts would actually increase revenues turned out to deserve the ridicule with which sober economists had greeted it in 1981." Nobelprisvinneren Paul Krugman kritiserer kurven bl.a. her vha. statistikk.

Men det er altså slike ekstreme og useriøse synspunkter norske borgerlige politikere strør om seg med nesten uimotsagt. I 2006 uttalte Erna Solberg f.eks. at "lav skatt - i kombinasjon med en ansvarlig økonomisk politikk - på sikt gir både høyere skatteinntekter og økt velferd".

Men hvem er så denne Arthur Laffer, som formulerte kurven? I helsedebatten i USA nylig, prøvde han å gi inntrykk av at Medicare - helsehjelpen til eldre amerikanere - ikke er et offentlig program. (Medicare er populært, og derfor prøver mange høyreorienterte å gi inntrykk av at det er privat.) Det sier noe om seriøsiteten til denne mannen.

Frp-koden = De amerikanske republikanernes kode

2009-08-27T17:23:00.000-07:00

Republikanerne i USA kjemper for interessene til de mest velstående. Hvordan da få ca. halvparten av velgerne til å stemme republikansk? To viktige metoder er:

A) Image: Presidentkandidatene som i størst grad prioriterer rike foran vanlige folk, har den mest folkelige imagen, f.eks. Reagan og Bush jr. (Og demokratiske presidentkandidater framstilles som "elitistiske".)

B) "Folkelige" ikke-økonomiske standpunkt - f.eks. stressing av religion og "family values".

Frp gjør det samme i Norge: A og B kan sies å være "Frp-koden". Det er alminnelig antatt at "hoved-B-en" for Frp er innvandringspolitikken, mao. rasemotsetninger. Mindre kjent er det at rasemotsetninger er en om mulig enda mer dominerende B for republikanerne. Paul Krugman skriver:

”The centrality of race — and, in particular, of the switch of Southern whites from overwhelming support of
Democrats to overwhelming support of Republicans [pga. “the white backlash against the civil rights
movement”, som Demokratene støttet] — is obvious from voting data. For example, everyone knows that white men have turned away from the Democrats over God, guns, national security and so on. But what everyone knows isn’t true once you exclude the South from the picture. As the political scientist Larry Bartels points out, in the 1952 presidential election 40 percent of non-Southern white men voted Democratic; in 2004, that figure was virtually unchanged, at 39 percent.”

Hvordan bekjempe Frp?

2009-08-23T15:16:00.000-07:00

Den sterkeste velgermagneten for Frp er antakelig innvandringspolitikken. En dreining av innvandringspolitikken i Frps retning vil sannsynligvis svekke partiet. Mitt inntrykk er at dette også vil være saklig riktig:

- I gjennomsnitt er ikke-vestlige innvandrere mer kriminelle, støttetrengende m.v. enn etniske nordmenn.

- Mer bistand o.l. hjelper antakelig flere (og flere av dem som trenger det mest) enn økt innvandring.

Her er et eksempel på hva en slik dreining av innvandringspolitikken kan innebære:

Fra nettavisen: "Helsebyråden i Bergen [fra Frp] er i harnisk over at folk under dekke av å være asylsøkere drar rett til Nygårdsparken i Bergen og selger narkotika til norsk ungdom omtrent som om det er en profesjonell butikkjede som er kommet til Norge. [... Frp har foreslått] at alle asylsøkere skal sitte i lukkede mottak til de har fått saken sin ferdigbehandlet".

Lukkede mottak innebærer så vidt jeg forstår at mottaket er som et fengsel, asylsøkerne kan ikke forlate mottaket. Og så vidt jeg forstår er alle mottak i Norge i dag åpne. Et mulig kompromiss mellom Frp og de andre partiene kan være at alle asylsøkere må sitte i lukkede mottak i et visst tidsrom etter at de kommer til Norge (men ikke helt til ferdigbehandlet sak for alle). Dermed vil de som sendes raskt ut igjen, ikke få anledning til kriminalitet, og det vil komme færre asylsøkere.

Når en tenker på hvilke kostnader asylretten innebærer for Norge, synes jeg ikke det er for mye å be de seriøse asylsøkerne om, å tilbringe en viss tid i "fengsel" (f.eks. på ei øy), for å dempe kostnadene og andre ulemper for Norge.

De høyreorienterte slipper for lett

2009-08-18T14:11:00.000-07:00

Nå i valgdebattene ser en det igjen: De høyreorienterte vil senke skattenivået for å redde jobber. Og de rødgrønne kommenterer ikke dette. De rødgrønne burde få fram det følgende:

Følgende figur viser det totale skattenivået (skatter pluss avgifter) i prosent av brutto nasjonalprodukt:

Fra SSB:

Jeg tror sysselsetting er lik yrkesdeltakelse minus arbeidsledighet.  En finner derfor prosenten sysselsatte ved å trekke den mørkeblå stolpen fra den lyseblå.

Ut fra øyemål ser det ut for meg som om sysselsettingen i 2007 er høyest i Danmark, Norge, Sverige og Nederland. Nederland er ikke med i skattefiguren. Men de tre andre har altså alle høyere skattenivå enn EU-gjennomsnittet (og selvfølgelig USA). Det tyder ikke på at et høyt skattenivå truer sysselsettingen, slik de høyreorienterte sier/antyder.

Hvorfor er det slik? Jeg vet ikke, men har hørt at det følgende skal være viktige årsaker (har ingen kilder):



1 Næringslivets utgifter er forenklet sagt lik lønninger pluss skatter. Om en senker skattenivået, vil det redusere næringslivets utgifter, men bare på kort sikt: Reduserte næringslivsutgifter vil bidra til å redusere arbeidsledigheten. Men det øker igjen lønnsnivået, slik at næringslivets utgifter (og arbeidsledigheten) forenklet sagt kommer tilbake til sitt tidligere nivå.

2 Sverige, Norge og Danmark har vel alle en sterk og velorganisert fagbevegelse som holder igjen på lønnskravene når arbeidsledigheten stiger. Dette bidrar positivt til sysselsettingen.

Kort sagt:  På sikt er det systemet for lønnsdannelse (gjennom f.eks. en sterk og velorganisert fagbevegelse) som avgjør sysselsettingen, ikke skattenivået. Dette bør de rødgrønne få fram.