Følgende figur viser det totale skattenivået (skatter pluss avgifter) i prosent av brutto nasjonalprodukt:
Fra SSB:
Jeg tror sysselsetting er lik yrkesdeltakelse minus arbeidsledighet. En finner derfor prosenten sysselsatte ved å trekke den mørkeblå stolpen fra den lyseblå.
Ut fra øyemål ser det ut for meg som om sysselsettingen i 2007 er høyest i Danmark, Norge, Sverige og Nederland. Nederland er ikke med i skattefiguren. Men de tre andre har altså alle høyere skattenivå enn EU-gjennomsnittet (og selvfølgelig USA). Det tyder ikke på at et høyt skattenivå truer sysselsettingen, slik de høyreorienterte sier/antyder.
Hvorfor er det slik? Jeg vet ikke, men har hørt at det følgende skal være viktige årsaker (har ingen kilder):
1 Næringslivets utgifter er forenklet sagt lik lønninger pluss skatter. Om en senker skattenivået, vil det redusere næringslivets utgifter, men bare på kort sikt: Reduserte næringslivsutgifter vil bidra til å redusere arbeidsledigheten. Men det øker igjen lønnsnivået, slik at næringslivets utgifter (og arbeidsledigheten) forenklet sagt kommer tilbake til sitt tidligere nivå.
2 Sverige, Norge og Danmark har vel alle en sterk og velorganisert fagbevegelse som holder igjen på lønnskravene når arbeidsledigheten stiger. Dette bidrar positivt til sysselsettingen.
Kort sagt: På sikt er det systemet for lønnsdannelse (gjennom f.eks. en sterk og velorganisert fagbevegelse) som avgjør sysselsettingen, ikke skattenivået. Dette bør de rødgrønne få fram.
Grafer og tall er lett å manipulere.
SvarSlettI Norge har vi ca 50% av de som ER I ARBEID (presiserer) i offentlig sektor.
Vi vet av ca 11% av de som er i arbeidsfør alder er uføre.
Av de 89% som er igjen jobber som nevnt ca 50%i offentlig sektor.
Den er i svært liten grad konkurranseutsatt og de mister IKKE jobbene sine om den internasjonale økonomien går i en krise som vi ser nå.
Det er da ca 45% av de som er i arbeidsdyktig alder som er i privat næringsliv.
Men, selv ikke alle de er i internasjonal konkurranseutsatt næring.
Mange jobber på Kiwi'n og Rimi'n. Og andre er bønder ( også værnet i stor grad).
De som produserer møbler har merket at de har måtte permitere og selge. Andre som også produserer maskineri har merket det samme. Og de som er i byggebransjen.
En svært liten del av de som jobber i Norge jobber internasjonalt konkurranseutsatt. Derfor har vi lavere arbeidsledighet.
Eller - du kan si : Vi produserer ikke Volvo, Saab, Audi eller AirBus fly her. Og da mister vi ikke jobber når de har vanskelige tider.
Regjeringen virker som den er stolt av dette. Jeg for min del syns det hadde vært fint om vi hadde slike arbeidsplasser i Norge. Man lar ikke være å skape jobber fordi man er redd at plassen en gang må avvikles. Og man lar ikke være å ta en jobb fordi man kanskje en gang i fremtiden kan miste den.
Det de som vil ha skattelette ser er dette :
Oljesektoren står i dag for en veldig veldig stor del av inntekter og skatteinntekter. Heldigvis. Men, om man tar de pengene bort fra budsjettet står det ikke så bra til. Det er noen som vil sørge for at staten tjener mer når oljen er borte eller oljeprisen er lav. Da må det være konkurransedyktige virksomheter her. Det er noen, men det er vanskelig å starte opp i Norge.
Når Norge skulle bygge fregatter måtte de bli bygget i Spania. Vi i Norge er for dyre. Det er det man tenker på. De skulle lage en stor gassfabrikk til Hammerfest. Den ble også bygget i Spania.
Vi kan ikke fortsette å være så lite konkuransedyktige fremover.
Vi er heldige som har mange som vil ta risiko å starte for segselv. Vi har mange som vil bidra. La dem!
Jfr. http://www.ssb.no/emner/06/01/aku/tab-2009-07-31-08.html:
SvarSlettI Norge er det nå ca. 2.5 millioner sysselsatte. Om vi i ovennevnte tabell regner kategoriene 84-88 som offentlig sektor, jobber ca. 880 000 i offentlig sektor. Det er 35 % av de 2.5 millioner, ikke 50 %. Hvor har du tallet 50 % fra?
"En svært liten del av de som jobber i Norge jobber internasjonalt konkurranseutsatt. Derfor har vi lavere arbeidsledighet."
Jeg vet ikke hvor riktig første setning er, siden Norge eksporterer en stor andel av BNP. Men i Sverige er det vel i alle fall en stor andel av de sysselsatte som er "internasjonalt konkurranseutsatt". Og også Sverige hadde i 2007 altså høy sysselsetting. Det tyder ikke på at andelen som er "internasjonalt konkurranseutsatt", svekker det gjennomsnittlige sysselsettingsnivået over tid. Men denne andelen øker selvfølgelig sårbarheten for kriser i internasjonal økonomi, som du nevner.
Hei ringo.
SvarSlettTakk for svar.
I 2007 gikk verden som ei kule og det var lav arbeidsledighet over alt.
Vi eksporterer en stor del av BNP.
Olje er hovedsaken der.
Jeg savner seriøs planlegging for hva vi gjør etter oljen. Det er ikke langt unna om det blir nei til boring i Lofoten.
Norge er på bunn i Europa når det gjelder nystart av bedrifter. Jeg snakker ikke om å gjøre folk rike. Jeg snakker om at staten må ha penger inn for å betale trygder og velferd ut. Når oljen er borte er dette en nødvendighet.
Ja, vi eksporterer mye olje, så det kan godt hende at andelen av de sysselsatte som er "internasjonalt konkurranseutsatt", ikke er så høy.
SvarSlettJeg tror Norge burde ha holdt et lavere oljeutvinningstempo. Da ville vi ha blitt presset til å overleve mer som andre land. Og vi ville hatt bedre evne til å møte tiden etter oljen. Men det er antakelig lenge til vi må leve uten olje og gass (http://www.dn.no/energi/article1719481.ece).
Om nystarting av bedrifter: Fra det femte debattinnlegget på https://www.stocktalk.no/Msg.asp?GroupID=1&Group=In+the+pit+-+Oslo+B%F8rs&TopicID=37247&Topic=Fredriksen+skifter+statsborgerskap&Keyword=FRED&Pos=25: "Ifølge alle statistikker scorer Norge høyt i nystarting av bedrifter."
Ja, staten må ha noen å skatte, det er alle enige om. Spørsmålet er hvor høyt skattenivået skal være. Men jfr. innlegget mitt svekker et (innenfor rimelighetens grenser) høyt skattenivå neppe sysselsettingen. Kanskje øker heller skattenivået den gjennomsnittlige sysselsettingen over tid: Da svinger økonomien i mindre grad med konjunkturer, og denne stabiliteten i seg selv er antakelig positiv for sysselsettingen.
Skattene brukes grovt sett på offentlig sysselsetting (eldreomsorg, undervisning m.m.) og trygder o.l. (dvs. mer til dem som har minst). Og her tror jeg pengene gjør mer nytte, enn å bli brukt til litt finere hus, bil osv. av folk som har mye. Derfor tror jeg Norge og andre land helst bør øke skattenivået. Det er da også den utviklingen som har presset seg fram i alle eller de fleste land, jfr. skattefiguren i blogginnlegget.
OECD har vist at nyoppstart av bedrifter har en fallende trend i forhold til andre land.
SvarSlettIgjen - tall er lett å manipulere og derfor lett å se forskjellige ting.
Som du nevnte BNP og kom til at oljen er en stor del av det.
I Danmark har man det slik at om man starter en bedrift får den 5 års skattefritak. På den måten er det større sjans for at den overlever, kommer i gang, ansetter og kan skatte mer etter 5 år.
Vi må se på fastlands BNP om vi skal ta oljen ut. Og - knapt nok det da mange er ansatt i landbasert service til oljebransjen.
Skattenivået er ikke så viktig. Bare det er forutsigbart - dvs at det varer i mange år slik at det kan planlegges. Og det hadde vært fint å fått vekk formuesskatten da den svekker firmaer i dårlige år. Men, om staten trenger de pengene er det ok å legge den summen på f.eks. overskuddsskatten. Da får staten pengene sine over tid og bedrifter kommer bedre ut av vanskelige perioder.
Jeg tror vi kan se på virkelige eksempler, jeg.
Som jeg nevnte med gassfabrikken og fregattene. Vi klarer ikke bygge det konkurasedyktig her.
Så kan man vurdere om det er skatt eller lønn eller arbeidsgiveravgift eller hva det er som gjør at vi ikke klarer å konkurere.
Har du en link om OECD og nystarting av bedrifter?
SvarSlettSkattefritak de fem første årene etter en bedriftsetablering høres helt ok ut for meg. Jeg er for et høyt skattenivå, men også for at fordelingen av dette skattenivået fremmer nyskaping. Og grundere jobber ofte mye, med svært usikker inntekt. Jeg tror denne usikkerheten (om mulig) bør reduseres, og at en bør bedre kårene for grundere. Dette kan en f.eks. gjøre ved å skatte høytlønte mer. Disse har ofte faste og behagelige jobber, og yter (i betydningen ofrer, ikke i betydningen skaper) mindre enn både grundere og lavtlønte.
Formuesskatten vet jeg lite om. Om fregatter osv.: En mindre og mer langvarig oljesektor ville ha ført til et lavere norsk lønnsnivå og en svakere krone, og det ville ha bedret konkurranseevnen for fregattprodusentene.
Takk for debatten, må sove!
Skal se om jeg kan finne den OECD saken i morgen.
SvarSlettTakk for praten og sove godt.
[...] mener at reduserte skattesatser øker sysselsettingen og den økonomiske veksten, jfr. f.eks. mitt første innlegg. Den ekstreme versjonen av dette er at den økonomiske veksten vil øke så mye, at til og med [...]
SvarSlettTYVM you've soelvd all my problems
SvarSlettooV5Lt uvsodaodyeob
SvarSlettoWob8P , [url=http://ajvasziagalr.com/]ajvasziagalr[/url], [link=http://xehcjowmtciw.com/]xehcjowmtciw[/link], http://visirnsrhlzl.com/
SvarSlettauto insurance quotes 0622 car insurance 104324
SvarSlettultram lein acid aciphex disease reflux tpw
SvarSlettauto insurance rates yjtfh utah home insurance quote 8PP permanent life insurance mme
SvarSlettemployee health insurance hsjmvh health insurance small business whkwgo
SvarSlettcar rental la airport 167
SvarSlettlevitra jph viagra on line >:-]]]
SvarSletteastwood auto insurance =-]] cheap homeowners insurance %-) carinsurance nizs
SvarSlettcolchicine %-]]] tramadol %-D
SvarSletthome insurance ehce life insurance quote >:] health insurance rates %D
SvarSlettcheap prices on cialis sodc buy cialis generic :DD
SvarSlettlife insurance quotes azzv cheap auto insurance ifmghv
SvarSlettbuy tramadol us pharmacies %-] 2737 amerimedrx nexium yasmin 8]]]
SvarSlett