Høyreorienterte mener at reduserte skattesatser øker sysselsettingen og den økonomiske veksten, jfr. f.eks. mitt første innlegg. Den ekstreme versjonen av dette er at den økonomiske veksten vil øke så mye, at til og med skatteinngangen øker, på tross av de reduserte skattesatsene. Dette er poenget med den såkalte Laffer-kurven. Nobelprisvinner James Tobin har uttalt om denne kurven: "[t]he 'Laffer Curve' idea that tax cuts would actually increase revenues turned out to deserve the ridicule with which sober economists had greeted it in 1981." Nobelprisvinneren Paul Krugman kritiserer kurven bl.a. her vha. statistikk.
Men det er altså slike ekstreme og useriøse synspunkter norske borgerlige politikere strør om seg med nesten uimotsagt. I 2006 uttalte Erna Solberg f.eks. at "lav skatt - i kombinasjon med en ansvarlig økonomisk politikk - på sikt gir både høyere skatteinntekter og økt velferd".
Men hvem er så denne Arthur Laffer, som formulerte kurven? I helsedebatten i USA nylig, prøvde han å gi inntrykk av at Medicare - helsehjelpen til eldre amerikanere - ikke er et offentlig program. (Medicare er populært, og derfor prøver mange høyreorienterte å gi inntrykk av at det er privat.) Det sier noe om seriøsiteten til denne mannen.
Ingen av de du nevner som Nobelprisvinnere har noensinne vunnet en Nobelpris. Men det er mulig du blander sammen Nobelpriser med den økonomiske minneprisen? (Den feilen gjør stort sett alle norske journalister. Men feil blir da ikke noe mer korrekt av den grunn?)
SvarSlettOm Arthur Laffer selv er seriøs eller ikke, vet jeg ikke. Men det forskjell på Laffer og Laffer-kurven. Man geniale matematiske oppdagelser har kommer fra folk som var mer eller mindre sprø.
Spørsmålet er bare om idéen er korrekt. Dvs. finnes det et punkt på kurven som er optimalt mhp. skatteinngang. Hvor punktet ligger, kan diskuteres. Men det er vel ingen tvil om at et slikt punkt tross alt finnes. Dvs. hvis man øker skattepresset mer enn det optimale, så vil skatteinngangen synke.
Og hvis du er enig i det, så kan vi begynne å diskutere hvor dette punktet er? 50%? 60%? 90%? 99%? ;-)
Fra http://sv.wikipedia.org/wiki/Sveriges_Riksbanks_pris_i_ekonomisk_vetenskap_till_Alfred_Nobels_minne: "Sveriges Riksbanks pris i ekonomisk vetenskap till Alfred Nobels minne, i dagligt tal ofta kallat Nobelpriset i ekonomi eller Ekonomipriset är ett pris som instiftades av Sveriges Riksbank 1968, i samband med bankens 300-årsjubileum." Jeg visste at det ikke var Alfred Nobel selv som startet økonomi-prisen. Men det gjør selvfølgelig ikke prisen mindre gjev, og den utdeles vel sammen med de originale Nobel-prisene.
SvarSlettDet finnes sikkert et punkt på kurven hvor økte skattesatser fører til redusert skatteinngang. Og det er en god innvending mot innlegget mitt, siden en kan tenke seg at Norge eller Norden har passert dette punktet, selv om USA ikke har gjort det. Men dette punktet ligger antakelig et sted hvor skattene er så høye at de legger en klart merkbar demper på folks arbeids- og tiltakslyst. Og det er ikke inntrykket nå. Noen eksempler:
Fra http://www.esop.uio.no/research/working-papers/den_nordiske_modellen.pdf: "Den nordiske modellen har produsert de minste lønnsforskjellene og de mest sjenerøse velferdsstatene i verden. Likevel har de nordiske landene hatt like høy økonomisk vekst som USA."
Følgende figur viser produktiviteten i ulike land i 2007, dvs. "GDP per hour worked, current prices in US dollar": http://en.wikipedia.org/wiki/File:OECD_Productivity_levels_2007.svg Det er neppe lett å sammenlikne produktiviteten i ulike land. Men i denne figuren ligger USA foran f.eks. Sverige, Danmark og Finland, men bak Irland, Belgia, Nederland og Frankrike (og oljedopede Norge). Selv om USA har et lavere skattenivå enn de fleste eller alle disse landene, har USA mao. ingen tilsvarende posisjon mht. produktivitet.
Fra det femte debattinnlegget på https://www.stocktalk.no/Msg.asp?GroupID=1&Group=In+the+pit+-+Oslo+B%F8rs&TopicID=37247&Topic=Fredriksen+skifter+statsborgerskap&Keyword=FRED&Pos=25: “Ifølge alle statistikker scorer Norge høyt i nystarting av bedrifter.”
Apropos priser: Både Tobin og Krugman har vunnet også "John Bates Clark Medal", som utdeles til "that American economist under the age of forty who is adjudged to have made a significant contribution to economic thought and knowledge" (http://en.wikipedia.org/wiki/John_Bates_Clark_Medal). Inntil 2009 ble denne prisen utdelt bare annethvert år, og var derfor kanskje enda vanskeligere å vinne enn Nobelprisen.
SvarSlettOg det faktum at USA hadde et gigantisk budsjettoverskudd under Bush og Reagan beviser vel at Laffer har rett?
SvarSlettEller mener Erna Solberg at disse ikke har ført "en ansvarlig økonomisk politikk"?
Jeg skjønner ikke helt hva du mener. Hva er sammenhengen mellom budsjettoverskudd og Laffer-kurven? Og denne kurven viser at det var store budsjettUNDERskudd under både Reagan, Bush sr. og Bush jr. (men ikke under Clinton):
SvarSletthttp://en.wikipedia.org/wiki/File:US_annual_federal_deficits_over_receipts_1901_to_2006.svg
Ironi :-)
SvarSlettReagan og Bush ga store skattelettelser (ok, Reagan økte jo skattene litt igjen når han så at det gikk på trynet). I følge teorien bak Laffer-kurven skulle skattelettelsene ha ført til en kjernesunn økonomi og økte skatteinntekter. Det motsatte har skjedd. Så høyresiden har ingen empiri å vise til i forhold til at Laffer-kurven stemmer.
Sanner fra Høire prøvde seg her om dagen med at skattelettelsene som ble gitt under Bondevik II har gjort at Norge klarer seg bedre gjennom "finanskrisen" enn de fleste andre land. Hallvard Bakke påviste høy BS-faktor med å etterlyse teorien bak at skattelettelser har effekt 4 år etter at de ble gitt.......
Og jeg tror det var Paul Krugman som sa at:
"Det vi vet om skattelettelser til de rike er at de rike betaler mindre skatt".
"Så høyresiden har ingen empiri å vise til i forhold til at Laffer-kurven stemmer." Vel talt. Fra http://www.esop.uio.no/research/working-papers/den_nordiske_modellen.pdf: “Den nordiske modellen har produsert de minste lønnsforskjellene og de mest sjenerøse velferdsstatene i verden. Likevel har de nordiske landene hatt like høy økonomisk vekst som USA.”
SvarSlettVeit ikke heilt om dette hører til saken (sannsynligvis ikke?) - men det er jo interessant å se hvordan høyreorienterte økonomer argumenterer for at det er papirflytterne som "egentlig" skaper verdiene her i landet:
SvarSletthttp://e24.no/kommentar/spaltister/snoen/article3261768.ece
http://www.minerva.as/?p=6874
Der Snoen påstår at OSLO-folk subsidierer resten av landet med 44.000 pr. innbygger.......
Så det er jo klart at om man fjerner disse "subsidiene", så ville det jo virkelig så fart på økonomien i Oslo.......
En kan skille mellom nytelse og ytelse (og begge deler kan skje med eller uten betaling for nytelsen/ytelsen). Alle yter noe, og alle nyter noe. En kan definere disse begrepene slik at landets totale ytelse = landets totale nytelse. Så kan en prøve å lage regnestykker hvor en prøver å tallfeste f.eks. forskjellen mellom hva person A yter og nyter, mellom hva personene i Oslo til sammen hhv. yter og nyter, osv. Og da kan en f.eks. få at Oslo yter x milliarder kr. pr. år mer enn Oslo nyter. Men resultatet av slike regnestykker avhenger helt av hvordan en tallfester verdien av de ulike ytelsene og nytelsene. En kan da f.eks. bruke tall for hva som betales for ulike ytelser og nytelser. Men i hvilken grad det som betales samsvarer med hvordan de ulike ytelsene og nytelsene ”bør” tallfestes, er et mildt sagt komplisert og diskutabelt spørsmål. En kan mao. lage regnestykker ut fra hva som betales, men de sier i og for seg ikke noe om Oslo ”egentlig” yter mer enn Oslo nyter – det er en helt annen diskusjon.
SvarSlettEt par eksempler (jeg er litt usikker på om disse eksemplene mine er riktige, men de sier likevel litt om hvorfor en bør være forsiktig med å sette likhetstegn mellom betaling og verdi):
Jan Arild Snoen regner med ”Inntektsskatt fra bedrifter”. Statoil har hovedkvarter i Oslo. Betyr det at Statoils inntektsskatt regnes som Oslos ytelse? Men Statoils inntekter skapes jo hovedsakelig andre steder enn i Oslo.
Snoen regner med moms. Men er momsen som betales fra Oslos butikker, Oslos ytelse? I så fall blir det regnet veldig mye ytelse i butikktette områder som Oslo. For butikkene fungerer jo egentlig bare som samfunnets innkrevingssentraler av momsen, det er ikke slik at denne momsen er noe menneskene som jobber i butikkene, yter.
Whoa, things just got a whole lot eiaesr.
SvarSlettQq9zJw bpzbilnksgog
SvarSlettr71b3b , [url=http://bdggrldoijiz.com/]bdggrldoijiz[/url], [link=http://oylbkoegppyi.com/]oylbkoegppyi[/link], http://knztyenjgucy.com/
SvarSlettcar insurance 792206 auto insurance quotes =-]
SvarSlettinsurance auto iqtcnr auto insurance quotes :-)))
SvarSletthow does viagra work 7669 viagra qhwb
SvarSlettcollege student health insurance :-DD group health insurance %-)))
SvarSlettcheap prices on cialis =-] aciphex kvp
SvarSlettinsurance homeowner yha health insurance >:]]] auto insurance quotes :P
SvarSlettsenior health insurance ufo health insurance chg
SvarSlettauto insurance quotes 87284 car insurance 1537
SvarSlettacomplia amp phentermine diet pills kndazb ultram kro
SvarSlettnexium 16405 cialis uppq
SvarSlettcheap auto insurance dos car insurance quotes 11423
SvarSlettcar insurance 260 home insurance quotes =D
SvarSlettspiriva qycp acomplia type 1 diabetes >:-((
SvarSlett