Parlamentarisk leder i Ap, Helga Pedersen, vil møte Hjernevask-Harald "for å høre om han har noen innspill til oss som styrer forskningspolitikken". Harald svarte bl.a.: "Jeg er sosialdemokrat. Jeg ble glad over å bli kontaktet av Arbeiderpartiet - mye mer glad enn når høyresida begynner med «hva var det vi sa»."
En Høyre-mann fortalte meg en gang at Høyre-folk så venstreorienterte som velmenende men urealistiske. Hjernevask har vist et eksempel på dette - en "venstreorientert" tendens til å undervurdere genetiske forskjeller mellom ulike etniske grupper og mellom menn og kvinner.
Venstresiden bør selvfølgelig ha en realistisk virkelighetsoppfatning. Ellers gir den bare høyresiden gode kort på hånda.
Og da å bøye seg for AP
SvarSletttakk
zohre
Var ikke det en litt blandet affære ? Noen av de han snakket med sa noe sånn som; "Ok, greitt, det er også biologiske faktorer som styrer vår adferd, men hva så ? Hva skal vi gjøre med det ?".
SvarSlettDet var det viktigste spørsmålet i den forbindelse etter min mening.
sjalle: Jo, alle Eia snakket med, forstår vel at også biologiske faktorer har betydning. Men det var vel eksempler på undervurdering av denne betydningen.
SvarSlettEn kan spørre - bør betydningen av de biologiske faktorene føre til noen endringer i venstreorientert politikk?
Kanskje ikke, tross alt er det vel ingen som overraskes over statistiske forskjeller mellom kjønnene eller ulike etniske grupper, eller at disse helt eller delvis skyldes genetiske ting. Men om jeg skulle gjøre et forsøk:
Selv er jeg kritisk til tendensen til å se det som et selvfølgelig mål at kvinner skal score like høyt som menn på "alle" statusindikatorer, jfr. kommentarene til mitt forrige innlegg, "Bakoversveis av Harald Eias "Hjernevask"".
Mht. etniske grupper scorer vel den gjennomsnittlige ikke-vestlige innvandrer dårligere enn gjennomsnittsnordmannen på de fleste variable, enten dette skyldes arv og/eller miljø. Dette er et argument for innstramming av innvandringspolitikken. Men om eller på hvilke måter argumentet eventuelt bør få konsekvenser, er selvfølgelig et annet spørsmål.
Zohre: Mener du at Eia bøyer seg for Ap? Hvordan?
SvarSlettringo
SvarSlettDet er et forslag av AP så det er å bøye seg for
Jens Stoltenberg
nyttårstale 2010 -
Kunnskap trumfer alt
takk
zohre
Zohre, hva er et forslag av Ap - at Helga Pedersen og Harald Eia skal møtes? Men at Eia takker ja, er vel ikke å "bøye seg"?
SvarSlettFor meg er det en vesensforskjell mellom å strebe etter et samfunn som føyer seg etter naivt idealistiske, alle-er-vi-like kurver og å nekte innvandrere adgang til riket fordi de (liksom) er for dumme. Det første blir rett og slett for dumt, det andre blir inhumant.
SvarSlettringo
SvarSlettKunnskap trumfer alt
takk
zohre
sjalle, jeg vet ikke om den ikke-vestlige gjennomsnittsinnvandreren er "dummere" enn gjennomsnittsnordmannen. Men i alle fall: Egenskapene til innvandrerne bør være et legitimt moment når innvandringspolitikken utformes. Det kan godt hende at disse egenskapene er så "udramatiske" at en ikke behøver å gjøre noe poeng ut av dem. Men det kan også hende at noen av dem bør vektlegges. En bør ikke la være å vektlegge dem av prinsipielle grunner. Er innvandrerne f.eks. kriminelle nok, bør det vektlegges.
SvarSlettJeg forstår ikke helt dette.
SvarSlettNår NRK skal lage et program, går jeg ut fra at det blir diskutert frem og tilbake.
Det blir tatt telefoner til forskjellige forskere i inn og utland og avtalt møter.
Disse reisene koster en hel del.
Så plukker de ut en representant som skal intervjue disse forskerne og stille spørsmål.
Harald Eia.
Han setter forskerne opp mot hverandre og dette blir da en TV serie.
Men er Harald Eia selv en forsker med egne studier av emnet bak seg?
Hvor man nå snur seg også i dagens VG, får han som ørene flagrer.
Og nå skal han også være rådgiver for AP.
Det som jeg oppfatter av situasjonen er at han har intervjuet en del forskere og gjengir deres meninger. Til dels motstridene.
Så dytter folk alle disse forskerne ned i en trakt, og ut kommer Harald Eia.
Men har Harald Eia noen sinne sakt noe i den rettning eller gitt inntrykk av at det er hans kunnskap og mening som eksponeres i programmet?
Dette minner sterkt om det totale fokus på Jesus, men som selv henviser til forfedrene.
kungfuz, jeg er enig, men Eia angir vel ganske tydelig hvilke forskere han er mest enig med.
SvarSlettOg det at programlederen ikke er ekspert på temaet (men "ekspert" på det å være programleder), er vel ganske vanlig. Men jeg lurer på om NOEN av dem som har vært med på å lage Hjernevask, kan noe særlig om temaet!
Selvfølgelig. Men hvordan skal det vektlegges ? På generell eller individuell basis ? Det prinsipielle grunnlaget for å avvise en utsiling av mennesker bare fordi de kommer fra f.eks. Romania burde være åpenbart.
SvarSlett..fortsetter...
SvarSlettMen helt klart; hvis en viss gruppe innvandrere viser markert større hang til kriminell virksomhet så er det naturlig at disse blit gått nøyere etter i sømmene. På den annen side har det lite med biologi å gjøre.
Romania er EU-medlem, så kriminelle rumenere kan vel komme til Norge så mye de ønsker, så vidt jeg har forstått. Skriver mer seinere.
SvarSlett" Men hvordan skal det vektlegges ? På generell eller individuell basis ? Det prinsipielle grunnlaget for å avvise en utsiling av mennesker bare fordi de kommer fra f.eks. Romania burde være åpenbart."
SvarSlettsjalle, godt spørsmål (og dette har, som du nevner, ikke noe spesielt med biologi å gjøre - selv om det altså har noe med det å ta hensyn til statistiske forskjeller mellom grupper å gjøre). Det er når en går fra generelle vendinger som "vektlegge" til å konkretisere hva det kan innebære, at vanskelighetene oppstår!
Hovedspørsmålet i innvandringspolitikken er vel hvor strenge regler for asyl og familiegjenforeninger Norge bør ha. F.eks. har jeg tidligere støttet lukkede asylmottak (http://johanhelge.vgb.no/2009/09/28/ja-eller-nei-til-lukkede-asylmottak/), men for tiden er jeg mer usikker på om det er så lurt.
Litt om familiegjenforeninger: Innvandrerne henter ektefeller og slektninger fra hjemlandet, og det fører til at innvandrerbefolkningen vil stige raskere og raskere (målt i antall personer per år), dess større innvandrerbefolkningen er. Legg så til erfaringene en har med lovbrudd o.l. i innvandrerbefolkningen (jeg har sett litt statistikk, husker den ikke så godt, men inntrykket var at ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert i krimstatistikken), og det tilsier at lovbruddene vil stige raskere og raskere (målt i antall lovbrudd og målt i antall lovbrudd per person i Norge). Og bekymringen gjelder ikke bare lovbrudd, men f.eks. også trygdeforbruk, befolkningens vilje til å finansiere velferdsordninger når de i stigende grad brukes på innvandrere, og trivsel i nabolag. I alle fall, slike ting gjør at reglene for familiegjenforening kanskje bør bli strengere (selv vet jeg for lite om dette til å synse særlig om det). Hvordan strengere? I denne sammenhengen kan en spørre om reglene f.eks. bør variere etter hvilke land innvandrerne kommer fra, litt i stil med at visumregler vel kan variere fra land til land. Det høres tvilsomt ut, men i spesielle tilfeller kan det kanskje være rimelig.