Massearbeidsledigheten sett med venstreorienterte øyne

Både i USA og EU er arbeidsledigheten nå ca. 9 1/2 prosent.  I EU har Middelhavslandene Portugal/Spania/Frankrike/Hellas, Øst-Europas Estland/Latvia/Litauen/Ungarn/Polen, og dessuten Irland, alle arbeidsledighet over 10 % (Spania og Estland topper med 20 %).     

I USA burde dette ha vært unngått vha. større offentlige utgifter (det kan ikke unngås på andre måter, problemet med den offentlige gjelden påvirkes i liten grad av større offentlige utgifter nå). 

I Europa er det ikke like enkelt.  "At this point, wages in Greece/Spain/Portugal/Latvia/Estonia etc. need to fall something like 20-30 percent relative to wages in Germany" (Paul Krugman).  I alle fall Hellas, Spania og Portugal kan ikke gjøre dette vha. redusert verdi på sine valutaer, siden de har samme valuta som Tyskland, nemlig Euroen.  Dermed er det tilsynelatende bare en lengre periode med massearbeidsledighet i disse tre landene som kan redusere lønnsveksten tilstrekkelig.

Men langvarig massearbeidsledighet er en sosial katastrofe (bl.a. mye ulykke, og manges arbeidsevner svekkes) som svekker sysselsettingen på lengre sikt.  Bl.a. derfor bør en bruke "alle" midler for å unngå det.  Men landene med høy arbeidsledighet gjør ikke det:       

Mange europeiske land, bl.a. disse tre, kutter for tiden i offentlige utgifter - for å begrense offentlig gjeld (og kanskje også for å øke arbeidsledigheten, fordi det vil bedre det ovennevnte forholdet til tyske lønninger). 

Hellas er kanskje tvunget til dette.  Men andre land, f.eks. Spania, bør vel heller gå motsatt vei:  Offentlig sektor kan ansette folk midlertidig, slik at massearbeidsledighet unngås.  Lønningene disse nyansatte får, bør være så lave at dette bidrar til å redusere veksten i vanlige lønninger på omtrent samme måte som massearbeidsledighet gjør det (kort sagt ved å øke konkurransen om vanlige jobber).  Slik kan kanskje det ovennevnte forholdet til tyske lønninger bedres uten massearbeidsledighet.  Tre spørsmål:

**  Kan offentlig sektor i f.eks. Spania betale ualminnelig lave lønninger?  Neppe, men i så fall bør reglene endres.  "Alt" er bedre enn langvarig massearbeidsledighet.

**  Vil ikke dette øke offentlige utgifter og dermed offentlig sektors gjeld?  Det kan motvirkes vha. f.eks. en høyere inntektsskatt.  Det vil også være mer rettferdig, da vil enkelt sagt alle, og ikke bare de arbeidsledige, bære byrden av krisen.

**  Vil ikke økt inntektsskatt og unngåelsen av massearbeidsledighet gjøre det vanskeligere å redusere veksten i vanlige lønninger?  Kanskje, men denne veksten vil antakelig uansett bli holdt akkurat så lav at folk ikke mister jobbene sine e.l.    

Kort sagt: 

**  Mitt inntrykk er at landene gjør for lite for å unngå arbeidsledighet, slik de tidligere gjorde for lite for å unngå krig.  En viktig årsak er vel at både krig og arbeidsledighet rammer først og fremst de minst mektige gruppene.  Tiltak av den typen jeg har nevnt her, vil derimot først og fremst ramme de mektigste gruppene (dvs. økt skattenivå) og gavne de minst mektige (dvs. økte offentlige utgifter).  Det er nok en viktig årsak til at de i så liten grad brukes.  (En annen årsak kan være venstreorienterte motforestillinger mot å tillate ualminnelig lave lønninger, jfr. det ovennevnte forslaget for Spania.)

**  Hovedårsaken til finanskrisen var høyreorientert politikk (dvs. deregulering av USAs finansnæring).  Og hovedårsaken til at finanskrisen fører til massearbeidsledighet, er også høyreorientert politikk (dvs. motvilje mot å bekjempe arbeidsledighet vha. økte offentlige utgifter selv om det er den eneste muligheten).