Dette visste du ikke om Drillo

 I alle fall visste ikke jeg det, før jeg nylig leste om det i boka ”Det viktigste av alt uviktig” – ei bok med samtaler mellom Egil ”Drillo” Olsen og Nils Arne Eggen, skrevet av Otto Ulseth:

• ”Egil Olsen er født i Fredrikstad i 1942.  Faren var blikkenslager.  Mora vasket på fabrikken til Norsk Teknisk Porselen grytidlig hver morgen.” (s. 14)


• Da Drillo gikk i sjette klasse, ble familien ”nærmeste nabo til klubbhuset til Østsiden Idrettslag.  Det var herfra den unge Egil Olsen kunne gå hjemmefra om morgenen [...] den drøye kilometeren til Nabbetorp skole – hele tida med ballen i lufta, uten å røre den med hendene.” (s. 16)


• ”Selv i høydehopp imponerte han (personlig rekord 1,86!).  Han spilte håndball som målmann på skolelaget, han spilte ishockey for Stjernen, bandy på nivå 2 og bordtennis på høyeste nivå i tre sesonger.”  (s. 18) 


• ”Han og kompisen Rolf Furuly ”gikk” […] over den nye brua i Fredrikstad lenge før den var ferdig, på et tidspunkt da bare buen over brua var bygd.  Det er 69 meter fra toppen og ned til vannspeilet.  Da Egil og kompisen krabbet over der, var det ikke rekkverk helt øverst.  Buen var cirka 60 centimeter bred.  Da de var på det høyeste, ble Egil betatt av utsikten.  – Se så flott det er, sa han begeistret til Rolf.  Bakfra hørte han bare en litt sprukken stemme:  - Gå videre!  Da ble også Egil litt redd.”  (s. 19)


• Drillo:  ”Fra skolen har jeg i alle fall en lærer som jeg har mye å takke for – Ruud – for det var han som gikk hjem til mora mi og tryglet henne om å forsøke å få meg inn på realskolen.  Selv ventet jeg bare på å bli gammel nok til å reise til sjøs, men takket være lærer Ruud ble jeg penset inn på en annen karriere.  […]  Jeg gikk jo til og med i gamle Ruuds fotspor, da jeg etter å ha tatt artium som den yngste i landet begynte som lærervikar på Hvaler, 17 år gammel.” (s. 60)


• Eggen om da han spilte for Rosenborg og Drillo for Østsiden i 1963:  ”Jeg glemmer aldri den kampen – seriekamp mellom Rosenborg og Østsiden, eller som den ble beskrevet i tittelen i Adressa dagen etterpå:  ”Østsiden mot Latsiden.”  (s. 46)


• Eggen om da han og Drillo spilte for Vålerenga i 1966:  ”Den mest minneverdige kampen må vel ha vært mot Everton, på Goodison Park.  […]  Egils 1-1-mål er det fortsatt ingen som har glemt, av dem som fikk fornøyelsen av å se det.  Han dro ut keeperen, rundet ham, snudde seg mot publikum og vinket til dem, før han pirket ballen i mål med hælen!  […]  Jeg husker du holdt show for publikum i et skadeavbrekk … ”  Drillo:  ”Jeg tok ballen og begynte å vippe – la den på nakken og vippet den opp derfra igjen.  Det var ikke så vanlig den gangen, og jeg var ganske god til det.  Folk fulgte med og begynte å klappe.  Til slutt husker jeg at de ropte ”mer, mer”.” (s. 48)  Så litt fra boka ”Eventyret Drillos”: 


• ”Fra 1979 til 1985 var Drillo trener for ungdomslandslaget, men i 1983 holdt han på å miste jobben.  Da ble han reengasjert mot fire stemmer, i et styre som besto av fem personer!  - Bare en var for meg, men han banket i bordet, ble forbannet og skjelte ut alt og alle.  Jeg ble ansatt med en mot fire stemmer, sier Drillo.  Det bør ikke overraske noen at den som sikret ham fortsatt trenerjobb, var Per Omdal” (som  fire år seinere ble fotballpresident) (s. 44).


• ”18. november 1990 […] ble [Drillo] tilbudt jobben som landslagstrener […].  – Jeg gratulerer fotballforbundet med valget av meg som landslagssjef, var det første Drillo sa under pressekonferansen […].  – Den innledningen glemmer jeg aldri, sier mannen som ansatte ham, daværende […] fotballpresident Per Ravn Omdal.”  (s. 42)


• Dagsavisen da Drillo igjen overtok som vikarierende landslagssjef i januar i fjor:  ”Mellom 1991 og 1998 tapte ikke Norge en eneste landskamp på Ullevaal stadion. På det beste lå Norge på en historisk 2. plass på FIFA-rangeringen. I dag er Norge nummer 59 og har ikke vunnet en kamp på over et år.”  Siden har Norge under Drillo steget til dagens 12. plass.


• Det John Arne Riise skrev på bloggen sin nylig, gjelder vel mange:  ”To ting som er veldig viktige for meg er at han skaper resultater og han er veldig godt likt. Man blir rett og slett glad i den gamle mannen :-)”

Drillo og datteren Kine:

 

Her er Drillos største øyeblikk - avslutningen av kampen mot Brasil i fotball-VM i 1998:

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=jFzAsqveT0w[/youtube]