Kanskje arbeid bør være en rettighet?

HVORFOR

Det fins to måter å få jobb på – enten ved å starte et firma selv, eller ved å vinne konkurransen om en jobb.  Kravene for å få jobb er m.a.o. ganske høye, både mht. evne til å fungere i en jobb og vilje til å søke til man får en jobb.  Da er det ikke overraskende at mange mennesker i lang tid, kanskje permanent, jobber mindre enn de ønsker, kanskje ikke i det hele tatt. 

Hvis det å ha en (heltids)jobb ble en rettighet, tipper jeg mange flere ville jobbe mer, blant deltidssysselsatte, arbeidsledige, sosialklienter, pensjonister, uføre med restarbeidsevne, folk på attføring, husmødre og elever/studenter.  (De som ikke kan fungere i en jobb, kan få rett til andre aktivitetstilbud.)   I oktober i fjor hadde over 76 prosent av 15-64-åringene i Norge jobb.  Det er en av de høyeste sysselsettingsratene i verden.  Men om alle som vil ha jobb, får jobb, vil raten kanskje øke til f.eks. 90 prosent?  Det ville gi mange et bedre liv, jevne ut inntektsforskjellene og øke den gjennomsnittlige levestandarden.

 

HVORDAN

Rett til arbeid kan kanskje gjennomføres f.eks. slik:

• Staten (eller kommunene) kan opprette firma i ulike bransjer.  I offentlig sektor og i slike offentlig eide bedrifter kan en ha jobber som bare folk uten jobb kan søke på (her kalt U-jobber).  Private firma kan få tilskudd for hver U-jobb (og T-jobb, se nedenfor) de har.  Går de offentlige firmaene med underskudd, kan de bli nedlagt eller videreført vha. subsidier. 


• De som ikke får eller ikke ønsker å søke på U-jobber, kan få rett til å bli tilbudt en jobb (her kalt T-jobb).  Folk som uten jobb vil belaste offentlige budsjetter, bør kanskje bli pålagt å ta en T-jobb (eller havne på sosialhjelp). 

 

PROBLEMER

Harald Eia og Bård Tufte Johansen skrøt en gang av at programmet deres ville innholde ting som ikke hadde vært vist på TV før.  Og så føyde en av dem ettertenksomt til, at det er en grunn til at dette ikke har vært vist på TV før.  Så hva er mulige gode grunner til at arbeid ikke er gjort til en rettighet allerede? 

Rett til arbeid vil sikkert skape en del problemer.  Men jeg tror, kanskje fordi jeg forstår for lite, at disse problemene lar seg løse sånn noenlunde, og at det som gjenstår av dem, er langt å foretrekke framfor de problemene dagens situasjon innebærer. 

Noen mulige problemer på grunn av rett til arbeid, og mulige mottiltak:

A)        Økt lønnsvekst, og dermed økt inflasjon (prisvekst).  Et mulig mottiltak kan være at fagbevegelsen til gjengjeld for rett til arbeid, lover å ikke utnytte dette til å presse lønnsveksten for høyt.  En annen mulighet er å fjerne streikeretten, dvs. at forhandlingsbrudd sendes rett til tvungen lønnsnemnd, og at lønnsnemnda holder lønnsveksten på et passende nivå. 

 

B)        Utgiftene øker for offentlig sektor.  En kan øke skattenivået.  Økt skattenivå behøver ikke å bety et mindre lønnsomt næringsliv, hvis det økte skattenivået dekkes av tilsvarende svekket lønnsvekst etter skatt.  Og det kan om ønskelig skje, da lønnsveksten vil måtte bli mer politisk bestemt (jfr. forrige punkt).

 

C)        Kanskje blir en stadig større andel av alle jobber av typene U eller T, bl.a. fordi viljen til å flytte for å få jobb kan bli lav.  Et mottiltak mot dette og mot økte offentlige utgifter, kan være å betale noe lavere lønn i U-. og T-jobber enn i vanlige jobber.  En kan også si til noen at de bare kan få en T-jobb hvis de flytter. 

 

D)        Arbeidsdisiplinen kan svekkes.  Det kan motvirkes f.eks. ved prestasjonslønn eller ved at late folk blir omplassert til mindre attraktive jobber eller ubetalte aktivitetstilbud.

 

E)         Tiltakene kan føre til økt innvandring av ressurssvake mennesker og (pga. økt skattenivå) økt utvandring av ressurssterke.  Det kan motvirkes vha. innvandringspolitikken (inkl. regler for arbeidstillatelser for folk med spesiell kompetanse) .  Men i den grad dette er et problem, bør en kanskje gi ikke alle, men bare visse grupper, rett til arbeid.

 

F)         Viljen til å starte eget firma kan bli svekket.  Men denne viljen kan styrkes vha. støtte til nystartede firma, skattelettelser for gründere, o.l. 

 

G)        Det kan være vanskelig å finne egnede arbeidsoppgaver for en del folk.  Slikt kan motarbeides med kursing, ved å reservere lite anstrengende jobber for eldre, ved å (vha. subsidier eller i offentlig sektor) produsere goder som ufaglærte kan produsere, o.l.

 

HVORFOR IKKE ALLEREDE?

Tror jeg på dette selv, at noe slikt kan være mulig og ønskelig?  Ja, jeg gjør det, bl.a. fordi arbeidsledighet virker som en unødig skadelig måte å begrense lønnsveksten og inflasjonen på (jfr. tapt produksjon og problemer for de ikke-sysselsatte).  Men hvorfor er det i så fall ikke gjennomført allerede?  Noen mulige grunner:

• Mektige grupper har neppe interesse av at lønnsveksten begrenses av myndighetene (punkt A) eller et høyere skattenivå (punkt B).       


• Om rett til arbeid e.l. blir gjennomført, vil det være et resultat av en lang prosess, hvor stadig flere grupper får et arbeids- eller aktivitetstilbud (jfr. f.eks. regjeringens forslag om ”smart-jobber” for uføre).  I dag er det f.eks. uenighet om omfanget av arbeidsmarkedstiltak for arbeidsledige, og høyresidens makt reduserer omfanget.


• Rett til arbeid er neppe et ukontroversielt mål, bl.a. fordi det kan føre til svekket arbeidsdisiplin.  Selv tror jeg det ikke vil være et så stort problem – de fleste vil uansett stå på for å få høyest mulig sosial status og lønn.  Tilsvarende har dagens høye levestandard ikke svekket arbeidsdisiplinen (eller trangen til enda høyere levestandard!) noe særlig, bl.a. pga. konkurransen om sosial status.